Thomisidae

Krabbeedderkopper

 

Hjelp til
identifisering?
Prøv vårt
forum.

 

 

Andre artikler
om edderkopper

 

 

Sjekklister

 

 

Edderkoppens biologi

 

 

Edderkoppens liv og levnad

 

 

Diverse

 

21 arter registrert i Norge:

Coriarachne depressa, Diaea dorsata, Misumena vatia, Ozyptila arctica, O. atomaria,
O. praticola, O. rauda, O. trux, Xysticus albidus, X. audax, X. bifasciatus, X. cristatus,
X. erraticus, X. kochi, X. lanio, X. lineatus, X. luctuosus, X. obscurus, X. sabulosus,
X. ulmi og X. luctator.

 

 

Xysticus

 

Xysticus obscurus


9 mm

 

Kroppslengde hunn: 9 mm.
Kroppslengde hann: 7 mm.

 

Xysticus obscurus. Hunn.
(Funnet på Brekken i Røros)

 

 

 

 

Xysticus lanio


7 mm

Xysticus lanio er ikke registrert så mange ganger her i landet, men er nok mer utbredt enn utbredelseskartet tilsier. Arten er ganske vanlig forekommende ellers i sitt utbredelsesområde i Europa.

Den kan ligne litt på de andre Xysticusartene, men har noen særegne kjennetegn. Bakkroppen er ikke så definert i tegningene som feks, X. cristatus. Dens grunnfarge er mer blass i det brunrøde, samt besatt med små mørke punkter. Forkropp har heller ikke den typiske trekanttegningen som flere av de andre artene. Den mørkere skyggen bak øynene, strekker seg ca. halvparten av lengden til resten av forkropp. Hunner og juvenile eksemplarer har også en tynn midtstripe på forkroppen.

Kjønnsmodne hanner har så og si svart forkropp med en lysbrun Y-tegning pekende fremover.

Xysticus lanio trives på steder litt opp fra bakken i nærheten av skogsområder, -gjerne i småbusker, de nederste grenene av trær, eller i toppen av forskjellige urteplanter.

Kjønnsmodningen til Xysticus lanio inntreffer om våren, og varer til utpå sommeren.

Kroppslengde hunn: 7 mm.
Kroppslengde hann: 5 mm.

 

Xysticus lanio. (Hunn)

 

 

Xysticus lanio. (Hunn)

 

 

Xysticus lanio. (Hunn)

 

 

Xysticus lanio. Bakkroppens lyse tegninger er blasse. De sorte prikkene er typiske for arten.

 

 

Xysticus lanio. Hunnens forkropp.

 

 

Registrerte funn av Xysticus lanio i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

Xysticus cristatus
Vanlig krabbeedderkopp


8 mm

 

Xysticus cristatus er antagelig Norges mest forekommende krabbeedderkopp. Den er svært lik X. audax. Artene er lett å forveksle med hverandre siden fargetoner og tegninger kan overlappe på de mørkeste individene. Det lysere "juletremønsteret" er som regel mer markant på X. cristatus.

Det finnes imidlertid noen små kjennetegn. Den bakerste spissen av den mørke trekanten på forkroppen, ender i et mørkt veldefinert punkt. Dette punktet ligger ikke så langt bak hos X. audax, ei heller har den så tydelig sort spiss.

X. cochi ligner også svært mye på X. cristatus , men er som regel litt mer gråaktig i grunnfarge. Hannene er svarte. Den arten er også meget sjelden i Norge, og står på rødlisten som "Nær truet".

Xysticus cristatus finnes i lav vegetasjon i mange forskjellige habitater.

Kroppslengde hunn: 6-8 mm;
Kroppslengde hann: 3-5 mm

 

Xysticus cristatus. (Hunn)

 

 

Xysticus cristatus. (Hunn)

 

 

Xysticus cristatus. (Hunn)

 

 

Xysticus cristatus front. (Hunn)

 

 

Xysticus cristatus. Her sees den mørke trekanten på forkropp tydelig.

 

 

Registrerte funn av Xysticus cristatus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

Xysticus luctator
(Panseredderkopp)

RØDLISTET!


12 mm

 

Det første funnet av Xysticus luctator i Norge ble gjort av undertegnede den 20 august 2009 i Gjerstad. Arten er svært sjelden over hele Europa, og selvfølgelig rødlistet. Senere i sommer har jeg funnet enda 4 eksemplarer.

Xysticus luctator er storvokst, og ligner en rusten panservogn. Det er den største krabbeedderkoppen vi har. Det finnes nok ikke et eneste insekt som står imot denne "tanksen" her. Det opplyses at Xysticus luctator foretrekker varme tørre og sørvendte områder med blandskog. Mine funn har vært i den lave undervegetasjon, bla på blader av markjordbær.

Den kan forveksles med X. bifasciatus, men den har litt andre tegninger på forkropp.

Den latinske betegnelsen "Luctator", betyr "Bryter", "bryteutøver", og "slosskjempe". Et passende og godt norsk navn for denne arten er "Panseredderkopp" med referanse fra Latin.

Kjønnene er ganske like av utseende, men hannen er en tanke mørkere.

Kroppslengde hunn: Opptil 12 mm
Kroppslengde hann: Opptil 8 mm

 

Xysticus luctator

 

 

Xysticus luctator. Legg merke til de rustrøde kjevene

 

 

Xysticus luctator fra siden.

 

 

Xysticus luctator bryst med sine lyse spetter i det brune.

 

 

Dette Xysticus luctator-eksemplaret målte innpå 12 mm.

 

 

Xysticus luctator. Legg merke til de rustrøde matte kjevene.

 

 

Krabbeddekoppenes dronning, Xysticus luctator. Sjekk de voldsomme gripepiggene på forbena.

 

 

En litt mørkere tegnet Xysticus luctator hunn.

 

 

En voksen og vakker Xysticus luctator hann

 

 

Voksen og adult Xysticus luctator hann fotografert i mose.

 

 

Adult hannlig Xysticus luctator med mørk bakkropp og lyse tverrstriper.

 

 

Subadult Xysticus luctator hann. Individet har et underlig grått belegg

 

 

Subadult Xysticus luctator. Hann sett forfra.

 

 

Subadult hann av Xysticus luctator.

 

 

Subadult Xysticus luctator hann. Belegget kan være snegleslim.

 

 

Subadult Xysticus luctator (Hann). Kjønnene er ganske like.

 

 

Epigynet til Xysticus luctator-hunnen..

 

 

Registrerte funn av Xysticus luctator i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Xysticus ulmi


8 mm

Xysticus ulmi trives best om den får boltre seg i fuktige habitater, men ingen regel uten unntak. Den kan finnes stort sett overalt her på sørøstlandet. Den tilhører de mellomstore xysticusartene, men skiller seg ut fra de andre blant annet på bakkroppen. Hunnen har tydelige lyse striper som går på tvers, og helt ut til kantene. Bakkroppen er også flatere, og mer dråpeformet enn hos de andre slektningene. Hele edderkoppen er også mer langstrakt i forhold til bredden, enn hos øvrige Xysticusarter.

To mørke felt strekker seg bakover fra sideøynene mot bakkroppen. På utsiden av dem igjen, er det først et lyst belte, så et smalt mørkere et, før det kommer et enda smalere lyst et. Helt ytterst mot kanten kommer først en meget mørk klart definert stripe, og deretter en gulhvit stripe.

Grunnfargene kan vaiere en del, noe som sees på bildene under. De voksne hannene er helt annerledes i utseende. De er svært mørke i forkropp, ofte nesten uten tegninger. Bakkroppen kan være gråbrun med mørkere sjatteringer, og noen ganger med lysere tverrstriper.

Voksne modne individer påtreffes fra vår til sommer.

Xysticus ulmi-hunnen vokter eggsekken en tid.

Kroppslengde hunn: 8 mm
Kroppslengde hann: 4 mm

 

En svært rød Xysticus ulmi-hunn.

 

 

Hunn av Xysticus ulmi sett forfra.

 

 

Her sees fargebeltene på forkroppen til Xysticus ulmi veldig tydelig.

 

 

Closeup av Xysticus ulmi-hunnens vakre ansikt.

 

 

Bakkropp med lyst tverrmønster hos Xysticus ulmi

 

 

Xysticus ulmi. Legg merke til at den er mer langstrakt enn de andre xysticusene.

 

 

Undersiden hos hunnen av Xysticus ulmi.

 

 

Xysticus ulmi hunn.

 

 

Xysticus ulmi

 

 

Xysticus ulmi. Hunnlige genitalier.

 

 

Registrerte funn av Xysticus ulmi i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 


 

 

 

Xysticus audax


6,5 mm

 

Ligner svært mye på Xysticus cristatus, og kan lett forveksles med denne. Arten kan variere endel i farge og tegning. For sikker artbestemmelse bør genitalene studeres. Xysticus audax trives nede i undervegetasjonen blant nedfallsløv og gress, helst i furu og blandskog. Kan ofte finnes i store mengder der den trives.

Kjønnsmodne hanner påtreffes fra mai, og til midten av juli. Hunnene kan være kjønnsmodne hele året.

Kroppslengde hunn: 6,5 mm
Kroppslengde hann: 5 mm

 

Flott hunn av arten Xysticus audax

 

 

Xysticus audax hunn

 

 

Xysticus audax

 

 

Xysticus audax epigyn.

 

 

Registrerte funn av Xysticus audax i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Coriarachne

 

Coriarachne depressa


5,5 mm

 

Coriarachne depressa er kun funnet noen få ganger her i landet. Den regnes imidlertid ikke som sjelden, men er nesten umulig å finne, siden den har et levesett som gjør at den ikke fanges med "konvensjonelle" fangstmetoder. Arten holder til under barken på furu og gran, og er ekstremt tilpasset dette livet. Coriarachne depressa er utrolig flat i kroppsformen, og greier å kile seg inn i selv den minste barksprekk.

Den er vanlig i de fleste land i Europa, men mangler av en eller annen grunn i England. I Danmark ble det første funnet registrert i april 2010, på Melby Overdrev, av Thomas Kehlet.

Den kan ved første øyekast ligne på en Xysticus, eller en Ozyptila, men noen forskjeller er det. Hofteleddet (Coxa) er mørkt av farge, særlig hos hannene. Den har ikke mønster å snakke om på forkropp, bare noen få lyse punkter langs kanten. Bakkroppen kan variere litt i farge, men har noen dype furer og tydelige søkk som gir den et svært skrukkete utseende.

Arten har 6 stive torner på innsiden av fremste forfot (Tibia). Disse tornene står parvis. Arten har et brunoransj felt i øyeregionen, men hos hunnene er ikke dette like tydelig.

Voksne individer påtreffes fra juni til desember.

Kroppslengde hunn og hann: Opptil 5,5 mm.

 

Coriarachne depressa hann.

 

 

Coriarachne depressa hann. Legg merke til den skrukkete bakkroppen.

 

 

Coriarachne depressa hann.

 

 

Coriarachne depressa hann sett ovenfra. Her sees også noen eiendommelige torner på lårene.

 

 

Coriarachne depressa hann, sett skrått forfra.

 

 

Bildet er ikke manipulert! -Coriarachne depressa er flat i kroppen som et gjeldsbrev... ;)

 

 

Coriarachne depressa hann, detalj. Det brunoransje øyepartiet er lett synlig her.

 

 

Coriarachne depressa hunn

 

 

Coriarachne depressa hunn sett forfra.

 

 

Coriarachne depressa hunn. Merk at bakkroppen har samme fargemønster som furubark.

 

 

Registrerte funn av Coriarachne depressa i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Ozyptila

 

Ozyptila trux


5 mm

 

Liten tøff krabbeedderkopp, perfekt tilpasset det norske klima. Den kan påtreffes over hele landet fra sør til nord. Farge ganske variabel. Mørke eksemplarer kan forveksles med Ozyptila atomaria. Begge skilles imidlertid lett på genitialer. Trives i ikke altfor tørre habitater, som i fuktig løv, bunnsubstrat av eng og slåttemark. Nocturn. Ozyptila trux kan klatre litt høyere opp i vegetasjonen nattestider, som mange av de andre innen slekten.

Kjønnsmodne individer kan finnes hele året rundt.

Arten er fæl til å spille død når den blir forstyrret, og kan da ligge helt urørlig i flere minutter.

Kroppslengde hunn: Opptil 5mm
Kroppslengde hann: Opptil 4 mm

 

Ozyptila trux hunn.

 

 

Ozyptila trux hunn sett fra siden. Denne er ganske lys av seg.

 

 

Ozyptila trux hunn. Byttedyr slipper nok ikke unna disse fangarmenes pigger så lett.

 

 

Ozyptila trux hunn. Nærbilde av bakkropp. Legg merke til den korte hårveksten.

 

 

Ozyptila trux hunn sett undenfra. Lyst bryst med få brune prikker.

 

 

Ozyptila trux hunn, avbildet i mose.

 

 

Ozyptila trux hann.

 

 

Ozyptila trux hunnlige genitalier.

 

 

Ozyptila trux. Hunnens genitalier i tegnet utgave.
( Ill: Glenn Halvor Morka. )

 

 

Registrerte funn av Ozyptila trux i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Ozyptila atomaria


6 mm

 

Liten krabbeedderkopp man kan finne under løv og lyng. Den kan også ta seg en tur høyere opp i vegetasjonen om nettene. Ozyptila atomaria er vel den mest langsomme edderkopp undertegnede har sett noen gang. Ofte spiller den død, hvis den merker vår tilstedværelse. Men, skinnet kan bedra. Arten beveger seg ikke mye under jakt, og satser heller på "bakholdsangrep".

Den sitter som regel stille og venter på at eventuelle byttedyr intetanende kommer tuslende forbi. Da eksploderer den i et angrep og låser byttet fast i de sterke forlemmene og gir det et bitt. Som man ser av bildene har den noen pigger på frembena, og de kommer godt med når det må holdes fast i et sprellende måltid.

Fargenyansene kan variere innen denne arten. Enkelte kan være helt lyse. Ofte har de 4 sorte prikker/flekker på tvers av bakkropp.

Ozyptila atomaria kan finnes kjønnsmoden hele året.

Lengde hunn: Opptil 6 mm
Lengde hann: Opptil 4 mm

 

Ozyptila atomaria hunn

 

 

Ozyptila atomaria hunn sett fra siden.

 

 

Ozyptila atomaria hunn i truende stilling. Dette gjøres hvis de blir skremt.

 

 

Ozyptila atomaria hunn fra undersiden. Legg merke til de lyse flekkene på brystet.

 

 

Ozyptila atomaria. Hunnlige genitalier. (Epigyn)

 

 

Ozyptila atomaria hann. Den er adskillig mørkere enn hunnen.

 

 

Ozyptila atomaria hann

 

 

Ozyptila atomaria hann. Her sees de typiske sideutvekstene på hannens palpefester.

 

 

Ozyptila atomaria hann sett undenfra. Brystet er mørkt, med svake diffuse lysere flekker.

 

 

Ozyptila atomaria. Hannens palper sett undenfra og ovenfra.

 

 

Registrerte funn av Ozyptila atomaria i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

Notè:
Ozyptila-artene kan ligne svært på slekten, Xysticus, men det er noen feltkjennetegn man kan identifisere dem på. Hodet er mer fremskutt på forkroppen, og i tillegg mer buet i front. Leggene (tibia) på de to fremste beina har også kùn to par med pigger. Xysticusartene har mange flere.

 

Ozyptila til venstre, og Xysticus til høyre. Man ser at Xysticusen er mer bred og flat i front.

 

 

Her sees forskjellen i antall piggrekker på tibia. Ozyptilaen til venstre har bare to par.

(Alle avbildede Ozyptila atomaria er funnet på Søndeled i Aust-Agder)

 

 

 

 

Diaea

Diaea dorsata


6 mm

 

Hann og hunn ganske like av utseende, bortsett fra at hannene har brunspettede kjever, pluss grønnbrune bein med brune flekker. Hannen en anelse mørkere i bakkroppsfargen.

Habitat: På løvverket i busker og trær, bla eik og hassel, men også bartrær. Her nede i Sørøst-Norge, er de svært tallrike.

Voksne individer påtreffes om sommeren.

Lengde hunn: 6 mm
Lengde hann: 3-4 mm.

 

Diaea dorsata hunn

 

 

Diaea dorsata hunn som strekker bena. De er svært lange i forhold til kroppen-

 

 

Diaea dorsata hunn. Legg merke til det blekgrønne ansiktet.
Foto: Glenn Halvor Morka

 

 

Diaea dorsata hann. Lett å se fargeforskjellene på kjønnene her.

 

 

Diaea dorsata hann. Ansiktet er brunt og kjevene har brune spetter.

 

 

Vakker Diaea dorsata hann. Om nettene henger arten ofte i sine tråder ned fra grenene.

 

 

Diaea dorsata hann. Her ser man at bena er ringet med brunrødt på grønt.

 

 

Registrerte funn av Diaea dorsata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

Misumena

Misumena vatia
Kameleonedderkopp


10 mm

Kameleonedderkoppen, ( Misumena vatia ) er en av de vakreste edderkoppene vi har. Arten gjemmer seg i blomster, og ligger der i bakhold i påvente av et insekt. Den går ikke av veien for å ta selv store humler og sommerfugler. Hannen ser totalt annerledes ut og er mye mindre.

Navnet har den fått siden den har evnen til å skifte farge etter omgivelsene. Den er en mester i kamuflasje. Kulørene varierer fra hvit til gul/oransj. Kameleonedderkoppen bruker 10 - 25 dager på å skifte fra hvit til gul, og rundt 6 dager fra gul til hvit igjen.

Lengde hunn, ca 10 mm, hann 5 mm.

 

Misumena vatia, vakker og lurende...

 

 

Misumena vatia hodeparti

 

 

Gul Misumena vatia

 

Misumena vatia på smørblomst
Foto: Glenn Halvor Morka

 

 

Misumena vatia hann på gresstrå

 

 

Misumena vatia hann på kløverblad

 

 

Registrerte funn av Misumena vatia i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

vBulletin stat

 


If you wish to use some of this material, send me a :
For questions about spiders and species, please use our Forum.

Webmaster, text and photos:
Glenn Halvor Morka © 2012.
All rights reserved.