Micaria

Micaria pulicaria

4 mm

Arten trives i litt tørre skogområder, helst med furuinnslag. Observeres gjerne på barken av disse trærne. Den finnes også i undervegetasjonen i samme terreng. Arten har den samme iriserende hårbekledningen som mange av de andre innen slekten har, og fargen varierer alt etter som lyset treffer den.

Micaria pulicaria opptrer som adulte fra april og til slutten av juni.

Kroppslengde hunn: Opptil 4 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 4 mm.

Micaria pulicaria. Flott hann.

Micaria pulicaria. Hann.

Micaria pulicaria. Hann. Legg merke til det lyse "krysset" på forkropp.

Registrerte funn av Micaria pulicaria i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Micaria subopaca

Arten trives best på bark, og da især på bartrær. Det hender også at den følger med inn i hus, gjemt i barken på fyringsved.

Kroppslengde hunn: Opptil 2,9 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 2,3 mm.

Micaria subopaca hunn. (Foto: Geir Drange)

Micaria subopaca. Hannens venstre palp sett fra forskjellige vinkler.

Registrerte funn av Micaria subopaca i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Micaria fulgens

Denne ligner på en vanlig rød skogsmaur, og kan fort forveksles med den. Micariaen beveger seg også som en maur. Finnes ofte i soleksponerte skråninger, urer og bygninger.

Kroppslengde hunn: Opptil 6 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5,5 mm.

Micaria fulgens.

Denne arten har 4 små mørke punkter på forkroppen som er gjenkjennelighetstegn.

Micaria fulgens

Micaria nivosa

En av de få edderkopparter hvor hannen blir større enn hunnen.

Kroppslengde hunn: Opptil 4,8 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5,5 mm.

Micaria nivosa

Drassodes

Drassodes cupreus

19 mm

Stor flatbukedderkopp. Hunner av Drassodes cupreus og D. lapidosus er svært like, og krever sjekk av genitalier for å fastsettes som art. Selv om hannene også ligner på hverandre av utseende, skal de kunne skilles på kjevetenner, samt palper. (Roberts, Almquist mfl.)

Arten kan finnes både i fuktige og tørre habitater.

Voksne og kjønnsmodne hanner påtreffes fra april til slutten av juni, mens hunnene holder ut helt frem til vintermånedene.

Note:
Det diskuteres blant araknologene i disse dager om de to overnevnte artene muligens tilhører en og samme art. Begrunnelsen ligger i at artene overlapper hverandre såpass sterkt, at det kan være snakk om en naturlig variasjon. Rapporten kan leses her:

Kroppslengde hunn: Opptil 15 mm
Kroppslengde hann: Opptil 19 mm

Drassodes cupreus hunn.

Drassodes cupreus. Hunnlige genitalier

Drassodes cupreus hann.

Drassodes cupreus-hannene har tre godt adskilte tenner på hver av kjevene.

Drassodes cupreus-hannens kjever.

Drassodes cupreus. Hannlig venstre palp, sett fra utsiden.

Drassodes cupreus. Venstre palps "ansikt"

Drassodes cupreus. Hannens venstre palp sett fra innsiden.

Registrerte funn av Drassodes cupreus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Drassodes pubescens

9 mm

Arten ligner litt på Drassodes lapidosus/cupreus, men er betydelig mindre ferdig utvokst. Den trives best i litt fuktige omgivelser som skogbunn og gressbakker. Eksemplaret under er funnet i furuskogbunn.

Lengde hunn: Opptil 9 mm
Lengde hann: Opptil 6 mm

Drassodes pubescens hunn

Drassodes pubescens epigyn

Registrerte funn av Drassodes pubescens i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Gnaphosa

Gnaphosa bicolor

10 mm

En av de vakreste Gnaphosiidene vi har. Den er lett å kjenne igjen i felten på sine oransje lår, som står i sterk kontrast til den mørke skinnende kroppen. Den trives i åpne lyse skoger, og kan finnes ganske langt til fjells.

I dagslys holder de seg som regel under stener og lignende, men i skumringen drar de ut på jakt, og kan påtreffes hele natten.

Voksne og kjønnsmodne dyr opptrer fra mai og utover på høsten. Hunnene er de som holder ut lengst.

Kroppslengde hunn:10 mm
Kroppslengde hann: 8 mm

Den vakre Gnaphosa bicolor. (Hann)

Gnaphosa bicolor. (Hann)

En Gnaphosa bicolor-hann sett fra siden. De er bygd for fart!

Her ser man tydelig de oransje lårene på Gnapgosa bicolor.

Gnaphosa bicolor. (Hann)

Registrerte funn av Gnaphosa bicolor i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Gnaphosa montana

15 mm

Stor vakker og nattaktiv art. Finnes ofte under stein ol.

Mer fakta kommer senere.

Gnaphosa montana hunn.

Gnaphosa montana underside

Gnaphosa montana epigyn.
Foto: Glenn Halvor Morka

Phaeocedus

Phaeocedus braccatus

RØDLISTET!

7 mm

Min gode venn, Magne Farlund, bosatt i Bø i Telemark. gjorde en formidabel oppdagelse forleden under fremkalling av fotos, tatt i August. Det viste seg at han og datterdatteren, Emilie, hadde funnet arten, Phaeocedus braccatus på en "edderkoppsafari"! Dette er det første registrerte funn av arten i Norge, noensinne!

P. braccatus er sjeldent observert i resten av sitt utbredelsesområde, og regnes som truet mange steder. Dette er en av artene, konservator Kjetil Åkra, ved Midt-Troms Museum forutså ville dukke opp her til lands på sikt, og nå ble altså dens tilstedeværelse bekreftet.

Den ble funnet i skrinn furuskogbunn i ca 150 meters høyde over havet. Området ligger litt inn i Telemark. Arten har en eiendommelig måte å bevege seg på, -nærmest maurlignende. Undertegnede har også observert denne eiendommelige bevegelsen hos en annen gnaphosiid, Micaria fulgens.

P. braccatus er litt variabel i mørkhetsgrad, men bakkroppsmønsteret er typiske felkjennetegn. (De lyse punktene kan være litt utydelige hos enkelte individer) De to fremste benparene har mørke lår. Det tredje benparet er forholdsvis korte i forhold til resten.

Det skal bli spennende å se om flere av disse dukker opp etterhvert som letingen blir mer omfattende i landsdelen.

Kroppslengde hunn: Opptil 7 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5 mm

Phaeocedus braccatus med tydelige ryggtegninger
Foto: Magne Farlund ©

Phaeocedus braccatus sett skrått forfra.
Foto: Magne Farlund ©

Registrerte funn av Phaeocedus braccatus i Norge.

Callilepis

Callilepis nocturna

Denne arten jakter kun på en ting, -maur. Den hogger mauren i nærheten av antennene, trekker seg tilbake og venter til mauren er bedøvd fullstendig før den går til "bords"...
Arten er meget rask til bens. Callilepis nocturna har metallisk skinnende "pels".

Lengde: Hunn opptil 6mm, hann opptil 5mm.

Callilepis nocturna

Drasyllus

Drasyllus praeficus

7 mm

Drasyllus praeficus er en utrolig vakker edderkopp. Den er glinsende svart, og strømlinjeformet. Arten holder ofte til under stein, hvor de også legger sine egg i en beskyttende nettkokong. Kan ofte skilles fra nærstående arter ved at epigynet ofte har svært mørke elementer i strukturen. (Forhorning)

Lengde hann og hunn: Ca 7 mm.

Notè.
Drasyllus praeficus byttet navn fra Zelotes praeficus i 2003.

Drasyllus praeficus

Drasyllus praeficus, samt epigyner av arten.

Haplodrassus

Haplodrassus silvestris

10 mm

Skoglevende art. Den lever livet sitt nede i undervegetasjonen, bla under nedfallsløv. Arten kan ligne mye på H. signifer og H cognatus. En kikk under lupen på genitalier bør gjøres for å identifisere dem 100%

Lengde hunn: opptil ca 10 mm.
Lengde hann: Opptil ca 8 mm.

Hunn av Haplodrassus silvestris

Hunn av Haplodrassus silvestris sett ovenfra.

Registrerte funn av Haplodrassus silvestris i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra.)

Haplodrassus cognatus

15 mm

Haplodrassus cognatus er en mystisk og hemmelighetsfull gnaphosiid det egentlig ikke finnes så mye opplysninger om. Den er ikke funnet i England. I Danmark er det ikke registrert mer en to funn, det siste var i 1934. Se referanse her: Arten skal finnes spredt over hele Europa. I Tyskland ser det ut til at arten har en østlig utbredelse. Referansekart her: Den er også funnet i Sverige og Finland.

Den skal trives i skogkledde områder under bark, og også nede i undervegetasjonen i samme områdene, ifølge bla. Spinnen Mitteleuropas.

Mine funn her i Gjerstad, Aust-Agder, står i motsetning til mange av disse andre sparsomme opplysningene om arten. Her i området er den svært vanlig, og den opptrer tallmessig på utsiden av hus/bygningsvegger. Ofte forviller den seg inn i hus, og undertegnede har fanget flere av dem inne. Haplodrassus cognatus har akkurat samme egenskapen som sin slektning, H. sylvestris. Den har ingen vanskeligheter med å klatre/løpe rett opp glatte glassflater i en utrolig hastighet. Det er kanskje en av grunnene til at den sjelden tas i konvensjonelle fallfeller.

Arten er også istand til å hoppe ganske langt, og beveger seg ofte i rykk, unntatt når den jakter på ytterkledninger nattestid. Da er det rolig snikjakt den driver med.

Flere av Haplodrassusartene er ganske like av utseende, men H. cognatus har mer lodden hårvekst på forkroppen enn bla H. signifer og H. sylvestris. Den er også betydelig større, og flere ganger har jeg målt dem til 13-15 mm i kroppslengde. Det er en robust krabat med andre ord.

Kjønnsmodne hanner og hunner opptrer allerede i april.

Haplodrassus cognatus hunn.

Haplodrassus cognatus hann.

Haplodrassus cognatus. Hunnens epigyn.

Registrerte funn av Haplodrassus cognatus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

Haplodrassus signifer

12 mm

Arten finnes ofte under stein, i habitater hvor grus og sand dominerer. Legg merke til de ovale øynene, og beina som er lysere enn resten av kroppen. H. signifer har også antydning til noen parvise flekker på bakkroppen i tillegg til et svakt fiskebensmønster. Grunnfargen kan variere i nyansene. I enkelte tilfeller kan fargen være helt mørk.

Både de hunnlige og hannlige genitalier er veldig karakteristiske, og lett gjenkjennelige.

Lengde hunn: opptil ca 12 mm.
Lengde hann: Opptil ca 9 mm.