Gnaphosidae

Flatbukedderkopper

 

Hjelp til
identifisering?
Prøv vårt
forum.

 

 

Andre artikler
om edderkopper

 

 

Sjekklister

 

 

Edderkoppens biologi

 

 

Edderkoppens liv og levnad

 

 

Diverse

 

 

 

Gnaphosa

 

Gnaphosa lapponum


10 mm

Kroppslengde hunn:10 mm
Kroppslengde hann: 8 mm

 

Gnaphosa lapponum. Subadult hann.
(Funnet i Troms)

 

 

 

 

Gnaphosa leporina


8 mm

 

 

Gnaphosa leporina hann.

 

 

 

 

 

Gnaphosa bicolor


10 mm

 

En av de vakreste Gnaphosiidene vi har. Den er lett å kjenne igjen i felten på sine oransje lår, som står i sterk kontrast til den mørke skinnende kroppen. Den trives i åpne lyse skoger, og kan finnes ganske langt til fjells.

I dagslys holder de seg som regel under stener og lignende, men i skumringen drar de ut på jakt, og kan påtreffes hele natten.

Voksne og kjønnsmodne dyr opptrer fra mai og utover på høsten. Hunnene er de som holder ut lengst.

Kroppslengde hunn:10 mm
Kroppslengde hann: 8 mm


Den vakre Gnaphosa bicolor. (Hann)

 

 

Gnaphosa bicolor. (Hann)

 

 

En Gnaphosa bicolor-hann sett fra siden. De er bygd for fart!

 

 

Her ser man tydelig de oransje lårene på Gnapgosa bicolor.

 

 

Gnaphosa bicolor. (Hann)

 

 

Registrerte funn av Gnaphosa bicolor i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Gnaphosa montana


15 mm

 

Stor vakker og nattaktiv art. Finnes ofte under stein og bark. Den liker seg også godt i uthusvegger, og kan påtreffes i stort antall hvis det er god tilgang på maur. Gnaphosa montana er spesielt glad i stokkmaur, og spiser dem i stort antall. Ellers har undertegnede også sett dem ta enorme vevkjerringer om det skulle slumpe å komme en uforsiktig en forbi...

Kroppslengde hunn: 15 mm.
Kroppslengde hann: 11 mm.

 

Gnaphosa montana hunn.

 

 

Gnaphosa montana underside

 

 

 

 

Gnaphosa microps


7 mm

Gnaphosa microps er ikke en vanlig art i Norge. De ytterst få funnene som er registrert, er fra Nord-Norge, bla. i Signaldalen i Storfjord kommune. (Troms)

Kroppslengde hunn: 7 mm.
Kroppslengde hann: 7 mm.

 

Gnaphosa microps fra Signaldalen. (Hann)

 

 

 

 

Zelotes

 

De fleste Zelotesartene er så like av utseende at de bare kan artsbestemmes utfra genitalier under lupe. Felles for dem alle, er deres blanke skinnende kropp. De er også uhyre raske til bens, og ofte ser man bare en mørk skygge som farer forbi synsfeltet.

Størrelse varierer fra art til art. De er generelt litt slankere og strømlinjeformede, enn de andre lignende slektene innen Gnaphosidae. Særlig bakkroppen er langstrakt og nærmest sigarformet.

Artene finnes ofte under stein, men kan også påtreffes vandrende/løpende fritt.

 

 

Zelotes subterraneus


9 mm

 

Zelotes subterraneus er av de få artene innen slekten som kan klatre opp en bratt glass/porselensvegg uten problemer. Grunnen er at den har noen svært små og tette hår på bena som griper fast i selv den minste ujevnhet i underlaget.

Z. subterraneus er vanlig over hele landet.

Kroppslengde hunner: Opptil 9 mm.
Kroppslengde hanner: Opptil 8 mm.

 

Den vakre Zelotes subterraneus. (Hunn)

 

 

Gammelt hudskall etter Zelotes subterraneus. (Hunn)

 

 

De plysjbelagte tåspissene hos Zelotes subterraneus. (Hunn)

 

 

 

 

Zelotes latreillei


10 mm

 

Zelotes latreillei er en storvokst og kraftig representart for slekten. Den er er nærmest helt svart, med en liten tone av brunt. Det ytterste benleddet er gjerne litt lysere. Z. latreillei har en lys flekk på innsiden av det fremste lårparet, men det er ingen sikker identifiseringsmetode, siden flere av de andre artene innen slekten også kan ha dette.

Som de andre representantene for Zelotes, må også denne under lupen for en sikker identifisering.

Arten er vidt utbredt i skoger og lyngheier, gjerne på litt lyseksponerte steder. Den er også av de få innen slekten man kan påtreffe som voksne og kjønnsmodne hele året.

Kroppslengde hunner: Opptil 10 mm.
Kroppslengde hanner: Opptil 10 mm.

 

Zelotes latreillei. Hunn.

 

 

Hunn av den vakre Zelotes latreillei.

 

 

Zelotes latreillei. Hunn sett på skrå bakfra.

 

 

Zelotes latreillei. Hunn i forsvarsstilling.

 

 

Zelotes latreillei. Hunn sett litt ovenfra. Legg merke til den flotte skyggen hun kaster!

 

 

Registrerte funn av Zelotes latreillei i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Zelotes petrensis


9 mm

Zelotes petrensis er en litt mer kompakt representant for slekten. Den kan bli ganske stor, og voksne hunner kan ha en kroppslengde på opptil 9 mm. Hannen er gjerne litt mindre. Arten er svart og skinnende, med et snev av brunrødt på bakkropp og bensegmenter. Boklungene på undersiden er gulrøde.

Zelotes petrensis kan leve i mange forskjellige habitater, alt fra den tørreste furuskog til våte myrer.

Voksne og kjønnsmodne hanner opptrer fra mai og utover til oktober, mens hunnene holder ut til november.

Kroppslengde hunner: Opptil 9 mm.
Kroppslengde hanner: Opptil 7 mm.

 

En vakker hunn av arten, Zelotes petrensis.

 

 

Zelotes petrensis. Hunn sett litt ovenfra.

 

 

Zelotes petrensis. (Hunn) Kroppene til Zelotesslekten er lagd for fart.

 

 

Hunnlig Zelotes petrensis sett fra siden. Kroppen er aerodynamisk utformet.

 

 

Zelotes petrensis-hunnen sett ovenfra. Legg merke til den sigarformede bakkroppen, samt det smale hodepartiet. Andre gnaphosiideslekter har bredere forkropp.

 

 

Registrerte funn av Zelotes petrensis i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Zelotes clivicola


7 mm

Zelotes clivicola er vidt utbredt her i landet, og undertegnede har funnet den helt opp til Troms fylke. Den er litt variabel i voksenstørrelse, og kroppslengde for begge kjønn varierer mellom 4-7 mm. Arten trives i skog både på myr og litt tørrere steder.

Hannene opptrer som kjønnsmodne fra april og til begynnelsen av september. Voksne hunner kan påtreffes hele året.

 

Zelotes clivicola. Hannen er lang og slank.

 

 

Zelotes clivicola. Hann.

 

 

Zelotes clivicola. Hann.

 

 

Hann av Zelotes clivicola.

 

 

Registrerte funn av Zelotes clivicola i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Zelotes"non" exiguus


3 mm

Zelotes "non" exiguus ble første gang funnet og registrert i Norge sommeren 2010. Jeg fant da et hunnlig eksemplar i øvre Gjerstad, Aust-Agder. Eksemplaret virker litt mer brunlig i fargen enn sine søsterarter i slekten. Om det er et distinkt kjennetegn er usikkert, siden edderkoppene ofte er lysere rett etter skallskifte.

Denne, som de fleste andre artene i Gnaphosidae, må under lupen for å kunne identifiseres 100%. Det hunnlige kjønnsorganet, epigynet, ligner ved første øyekast litt på det til Drasyllus praeficus, -men den arten er noe større, og annerledes i vulvastrukturene.

Zelotes "non" exiguus er en av de minste Zelotesartene, og kroppslengden er ikke mer enn 2-3 mm for begge kjønn. Habitatet oppgis å være tørre og varme områder.

 

Zelotes "non" exiguus. Hunn.

 

 

Zelotes "non" exiguus. Hunn sett skrått forfra. Legg merke til de lyse bentuppene.

 

 

Hunnlig Zelotes "non" exiguus.

 

 

Registrerte funn av Zelotes "non" exiguus i Norge. Egne funn i blått.


 

 

 

Zelotes puritanus


6 mm

Denne rødlistede arten er sjelden, og det er kun registrert et tidligere funn i landet fra Hamartraktene. Undertegnede fant den imidlertid første gang i Gjerstad (Aust-Agder) sommeren 2010. (3 individer)

Zelotes puritanus er kun kjent fra en ensete lokalitet i vårt naboland, Sverige. Den er også meget sjelden og lokal i resten av utbredelseområdet i Europa.

Kroppslengde hunn & hann: Opptil 6 mm.

 

Hann av arten Zelotes puritanus.

 

 

Zelotes puritanus. Hann sett fra siden.

 

 

Registrerte funn av Zelotes puritanus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Micaria

 

Micaria pulicaria


4 mm

Arten trives i litt tørre skogområder, helst med furuinnslag. Observeres gjerne på barken av disse trærne. Den finnes også i undervegetasjonen i samme terreng. Arten har den samme iriserende hårbekledningen som mange av de andre innen slekten har, og fargen varierer alt etter som lyset treffer den.

Micaria pulicaria opptrer som adulte fra april og til slutten av juni.

Kroppslengde hunn: Opptil 4 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 4 mm.

Micaria pulicaria. Flott hann.

 

 

Micaria pulicaria. Hann.

 

 

Micaria pulicaria. Hann.

 

 

Micaria pulicaria. Hann. Legg merke til det lyse "krysset" på forkropp.

 

 

Registrerte funn av Micaria pulicaria i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Micaria subopaca

 

Arten trives best på bark, og da især på bartrær. Det hender også at den følger med inn i hus, gjemt i barken på fyringsved.

Kroppslengde hunn: Opptil 2,9 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 2,3 mm.

 

Micaria subopaca hunn. (Foto: Geir Drange)

 

 

Micaria subopaca. Hannens venstre palp sett fra forskjellige vinkler.

 

 

Registrerte funn av Micaria subopaca i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Micaria fulgens

 

Denne ligner på en vanlig rød skogsmaur, og kan fort forveksles med den. Micariaen beveger seg også som en maur. Finnes ofte i soleksponerte skråninger, urer og bygninger.

Kroppslengde hunn: Opptil 6 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5,5 mm.

 

Micaria fulgens. En vakker hunn av arten.

 

 

Micaria fulgens. Hunn. Legg merke til de 4 store sorte punktene på forkropp.

 

 

Micaria fulgens.



Denne arten har 4 små mørke punkter på forkroppen som er gjenkjennelighetstegn.

 

 

Micaria fulgens

 

 

 

 

Micaria nivosa

 

En av de få edderkopparter hvor hannen blir større enn hunnen.

Kroppslengde hunn: Opptil 4,8 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5,5 mm.

 

Micaria nivosa

 

 

 

 

 

Drassodes

 

Drassodes cupreus


19 mm

 

Stor flatbukedderkopp. Hunner av Drassodes cupreus og D. lapidosus er svært like, og krever sjekk av genitalier for å fastsettes som art. Selv om hannene også ligner på hverandre av utseende, skal de kunne skilles på kjevetenner, samt palper. (Roberts, Almquist mfl.)

Arten kan finnes både i fuktige og tørre habitater.

Voksne og kjønnsmodne hanner påtreffes fra april til slutten av juni, mens hunnene holder ut helt frem til vintermånedene.

Note:
Det diskuteres blant araknologene i disse dager om de to overnevnte artene muligens tilhører en og samme art. Begrunnelsen ligger i at artene overlapper hverandre såpass sterkt, at det kan være snakk om en naturlig variasjon. Rapporten kan leses her:

Kroppslengde hunn: Opptil 15 mm
Kroppslengde hann: Opptil 19 mm

 

Drassodes cupreus hunn.

 

 

Drassodes cupreus. Hunnlige genitalier

 

 

Drassodes cupreus hann.

 

 

Drassodes cupreus-hannene har tre godt adskilte tenner på hver av kjevene.

 

 

Drassodes cupreus-hannens kjever.

 

 

Drassodes cupreus. Hannlig venstre palp, sett fra utsiden.

 

 

Drassodes cupreus. Venstre palps "ansikt"

 

 

Drassodes cupreus. Hannens venstre palp sett fra innsiden.

 

 

Registrerte funn av Drassodes cupreus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Drassodes pubescens


9 mm

Arten ligner litt på Drassodes lapidosus/cupreus, men er betydelig mindre ferdig utvokst. Den trives best i litt fuktige omgivelser som skogbunn og gressbakker. Eksemplaret under er funnet i furuskogbunn.

Lengde hunn: Opptil 9 mm
Lengde hann: Opptil 6 mm

 

Drassodes pubescens hunn

 

 

Drassodes pubescens epigyn

 

 

Registrerte funn av Drassodes pubescens i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Phaeocedus

 

Phaeocedus braccatus


7 mm

P. braccatus er litt variabel i mørkhetsgrad, men bakkroppsmønsteret er typiske felkjennetegn. (De lyse punktene kan være litt utydelige hos enkelte individer) De to fremste benparene har mørke lår. Det tredje benparet er forholdsvis korte i forhold til resten.

Arten har en eiendommelig måte å bevege seg på, -nærmest maurlignende. Undertegnede har også observert denne eiendommelige bevegelsen hos en annen gnaphosiid, Micaria fulgens.

Kroppslengde hunn: Opptil 7 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5 mm

 

Phaeocedus braccatus. Hunn med tydelige ryggtegninger
Foto: Glenn Halvor Morka©

 

 

Phaeocedus braccatus. Hann funnet på Solhomfjell, Gjerstad.
Foto: Glenn H. Morka©

 

 

Phaeocedus braccatus. Hann. Legg merke til de helt sorte lårene på de to fremste benparene.
Foto: Glenn H. Morka©

 

 

Registrerte funn av Phaeocedus braccatus i Norge.

 

 

 

 

Callilepis

Callilepis nocturna

Denne arten jakter kun på en ting, -maur. Den hogger mauren i nærheten av antennene, trekker seg tilbake og venter til mauren er bedøvd fullstendig før den går til "bords"...
Arten er meget rask til bens. Callilepis nocturna har metallisk skinnende "pels".

Lengde: Hunn opptil 6mm, hann opptil 5mm.

 

Callilepis nocturna

 

 

 

 

 

 

Drassyllus

 

Drassyllus pusillus

 


5 mm

 

 

Drassyllus pusillus. Hunn.
Funnet på Ormedalen i Risør

 

 

 

 

 

 

Drassyllus praeficus

 


7 mm

 

Drassyllus praeficus er en utrolig vakker edderkopp. Den er glinsende svart, og strømlinjeformet. Arten holder ofte til under stein, hvor de også legger sine egg i en beskyttende nettkokong. Kan ofte skilles fra nærstående arter ved at epigynet ofte har svært mørke elementer i strukturen. (Forhorning)

Lengde hann og hunn: Ca 7 mm.

 

Notè.
Drassyllus praeficus byttet navn fra Zelotes praeficus i 2003.

 

Drassyllus praeficus

 

 

Drassyllus praeficus

 

 

Drassyllus praeficus, samt epigyner av arten.

 

 

 

 

Haplodrassus

 

Haplodrassus silvestris


10 mm

Skoglevende art. Den lever livet sitt nede i undervegetasjonen, bla under nedfallsløv. Arten kan ligne mye på H. signifer og H cognatus. En kikk under lupen på genitalier bør gjøres for å identifisere dem 100%

Lengde hunn: opptil ca 10 mm.
Lengde hann: Opptil ca 8 mm.

 

Hunn av Haplodrassus silvestris

 

 

Hunn av Haplodrassus silvestris sett ovenfra.

 

 

Registrerte funn av Haplodrassus silvestris i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra.)

 

 

 

 

Haplodrassus cognatus


15 mm

 

Haplodrassus cognatus er en mystisk og hemmelighetsfull gnaphosiid det egentlig ikke finnes så mye opplysninger om. Den er ikke funnet i England. I Danmark er det ikke registrert mer en to funn, det siste var i 1934. Se referanse her: Arten skal finnes spredt over hele Europa. I Tyskland ser det ut til at arten har en østlig utbredelse. Referansekart her: Den er også funnet i Sverige og Finland.

Den skal trives i skogkledde områder under bark, og også nede i undervegetasjonen i samme områdene, ifølge bla. Spinnen Mitteleuropas.

Mine funn her i Gjerstad, Aust-Agder, står i motsetning til mange av disse andre sparsomme opplysningene om arten. Her i området er den svært vanlig, og den opptrer tallmessig på utsiden av hus/bygningsvegger. Ofte forviller den seg inn i hus, og undertegnede har fanget flere av dem inne. Haplodrassus cognatus har akkurat samme egenskapen som sin slektning, H. sylvestris. Den har ingen vanskeligheter med å klatre/løpe rett opp glatte glassflater i en utrolig hastighet. Det er kanskje en av grunnene til at den sjelden tas i konvensjonelle fallfeller.

Arten er også istand til å hoppe ganske langt, og beveger seg ofte i rykk, unntatt når den jakter på ytterkledninger nattestid. Da er det rolig snikjakt den driver med.

Flere av Haplodrassusartene er ganske like av utseende, men H. cognatus har mer lodden hårvekst på forkroppen enn bla H. signifer og H. sylvestris. Den er også betydelig større, og flere ganger har jeg målt dem til 13-15 mm i kroppslengde. Det er en robust krabat med andre ord.

Kjønnsmodne hanner og hunner opptrer allerede i april.

 

Haplodrassus cognatus hunn.

 

 

Haplodrassus cognatus hunn.

 

 

Haplodrassus cognatus hann.

 

 

Haplodrassus cognatus hann.

 

 

Haplodrassus cognatus hann.

 

 

Haplodrassus cognatus. Hunnens epigyn.

 

 

Registrerte funn av Haplodrassus cognatus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Haplodrassus signifer

 


12 mm

 

Arten finnes ofte under stein, i habitater hvor grus og sand dominerer. Legg merke til de ovale øynene, og beina som er lysere enn resten av kroppen. H. signifer har også antydning til noen parvise flekker på bakkroppen i tillegg til et svakt fiskebensmønster. Grunnfargen kan variere i nyansene. I enkelte tilfeller kan fargen være helt mørk.

Både de hunnlige og hannlige genitalier er veldig karakteristiske, og lett gjenkjennelige.

Lengde hunn: opptil ca 12 mm.
Lengde hann: Opptil ca 9 mm.

 

Haplodrassus signifer hunn.

 

 

Haplodrassus signifer hunn.

 

 

Haplodrassus signifer hunn. (Legg merke til de ovale øynene.)

 

 


Haplodrassus signifer-hunnens karakteristiske kjønnsåpning.

 

 

 

 

Haplodrassus soerenseni


7 mm

 

Haplodrassus soerenseni. Hunn fra Balteskard i Troms

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

vBulletin stat

 


If you wish to use some of this material, send me a :
For questions about spiders and species, please use our Forum.

Webmaster, text and photos:
Glenn Halvor Morka © 2012.
All rights reserved.