Gnaphosidae

Flatbukedderkopper

 

 

Andre artikler
om edderkopper

 

 

Sjekklister

 

 

Edderkoppens biologi

 

 

Edderkoppens liv og levnad

 

 

Diverse

 

 

Drassodes

 

Drassodes cupreus


19 mm

 

Stor flatbukedderkopp. Hunner av Drassodes cupreus og D. lapidosus er svært like, og krever sjekk av genitalier for å fastsettes som art. Selv om hannene også ligner på hverandre av utseende, skal de kunne skilles på kjevetenner, samt palper. (Roberts, Almquist mfl.)

Arten kan finnes både i fuktige og tørre habitater.

Voksne og kjønnsmodne hanner påtreffes fra april til slutten av juni, mens hunnene holder ut helt frem til vintermånedene.

Note:
Det diskuteres blant araknologene i disse dager om de to overnevnte artene muligens tilhører en og samme art. Begrunnelsen ligger i at artene overlapper hverandre såpass sterkt, at det kan være snakk om en naturlig variasjon. Rapporten kan leses her:

Kroppslengde hunn: Opptil 15 mm
Kroppslengde hann: Opptil 19 mm

 

Drassodes cupreus hunn.

 

 

Drassodes cupreus. Hunnlige genitalier

 

 

Drassodes cupreus hann.

 

 

Drassodes cupreus-hannene har tre godt adskilte tenner på hver av kjevene.

 

 

Drassodes cupreus-hannens kjever.

 

 

Drassodes cupreus. Hannlig venstre palp, sett fra utsiden.

 

 

Drassodes cupreus. Venstre palps "ansikt"

 

 

Drassodes cupreus. Hannens venstre palp sett fra innsiden.

 

 

Registrerte funn av Drassodes cupreus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Drassodes pubescens


9 mm

Arten ligner litt på Drassodes lapidosus/cupreus, men er betydelig mindre ferdig utvokst. Den trives best i litt fuktige omgivelser som skogbunn og gressbakker. Eksemplaret under er funnet i furuskogbunn.

Lengde hunn: Opptil 9 mm
Lengde hann: Opptil 6 mm

 

Drassodes pubescens hunn

 

 

Drassodes pubescens epigyn

 

 

Registrerte funn av Drassodes pubescens i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Gnaphosa

Gnaphosa bicolor


10 mm

 

En av de vakreste Gnaphosiidene vi har. Den er lett å kjenne igjen i felten på sine oransje lår, som står i sterk kontrast til den mørke skinnende kroppen. Den trives i åpne lyse skoger, og kan finnes ganske langt til fjells.

I dagslys holder de seg som regel under stener og lignende, men i skumringen drar de ut på jakt, og kan påtreffes hele natten.

Voksne og kjønnsmodne dyr opptrer fra mai og utover på høsten. Hunnene er de som holder ut lengst.

Kroppslengde hunn:10 mm
Kroppslengde hann: 8 mm


Den vakre Gnaphosa bicolor. (Hann)

 

 

Gnaphosa bicolor. (Hann)

 

 

En Gnaphosa bicolor-hann sett fra siden. De er bygd for fart!

 

 

Her ser man tydelig de oransje lårene på Gnapgosa bicolor.

 

 

Gnaphosa bicolor. (Hann)

 

 

Registrerte funn av Gnaphosa bicolor i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Gnaphosa montana


15 mm

 

Stor vakker og nattaktiv art. Finnes ofte under stein ol.

Mer fakta kommer senere.

 

Gnaphosa montana hunn.

 

 

Gnaphosa montana underside

 

 

Gnaphosa montana epigyn.
Foto: Glenn Halvor Morka

 

 

 

 

 

Phaeocedus

 

Phaeocedus braccatus

RØDLISTET!


7 mm

 

Min gode venn, Magne Farlund, bosatt i Bø i Telemark. gjorde en formidabel oppdagelse forleden under fremkalling av fotos, tatt i August. Det viste seg at han og datterdatteren, Emilie, hadde funnet arten, Phaeocedus braccatus på en "edderkoppsafari"! Dette er det første registrerte funn av arten i Norge, noensinne!

P. braccatus er sjeldent observert i resten av sitt utbredelsesområde, og regnes som truet mange steder. Dette er en av artene, konservator Kjetil Åkra, ved Midt-Troms Museum forutså ville dukke opp her til lands på sikt, og nå ble altså dens tilstedeværelse bekreftet.

Den ble funnet i skrinn furuskogbunn i ca 150 meters høyde over havet. Området ligger litt inn i Telemark. Arten har en eiendommelig måte å bevege seg på, -nærmest maurlignende. Undertegnede har også observert denne eiendommelige bevegelsen hos en annen gnaphosiid, Micaria fulgens.

P. braccatus er litt variabel i mørkhetsgrad, men bakkroppsmønsteret er typiske felkjennetegn. (De lyse punktene kan være litt utydelige hos enkelte individer) De to fremste benparene har mørke lår. Det tredje benparet er forholdsvis korte i forhold til resten.

Det skal bli spennende å se om flere av disse dukker opp etterhvert som letingen blir mer omfattende i landsdelen.

Kroppslengde hunn: Opptil 7 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5 mm

 

Phaeocedus braccatus med tydelige ryggtegninger
Foto: Magne Farlund ©

 

 

Phaeocedus braccatus sett skrått forfra.
Foto: Magne Farlund ©

 

 

Registrerte funn av Phaeocedus braccatus i Norge.

 

 

 

 

Micaria fulgens

Micaria fulgens

 

Denne ligner på en vanlig rød skogsmaur, og kan fort forveksles med den. Micariaen beveger seg også som en maur. Pussig art.=)



Denne arten har 4 små mørke punkter på forkroppen som er gjenkjennelighetstegn.

 


Micaria fulgens


Kroppstørrelse: Opptil 5,5mm.

 

 

Micaria pulicaria

Lengde opptil 4,5 mm.

Micaria pulicaria. Legg merke til de sorte lårene på de to første benparene.

 

 

 

 

Micaria nivosa

 

Micaria nivosa

 

 

 

Callilepis

Callilepis nocturna

Denne arten jakter kun på en ting, -maur. Den hogger mauren i nærheten av antennene, trekker seg tilbake og venter til mauren er bedøvd fullstendig før den går til "bords"...
Arten er meget rask til bens. Callilepis nocturna har metallisk skinnende "pels".

Lengde: Hunn opptil 6mm, hann opptil 5mm.

 

Callilepis nocturna

 

 

 

 

Scotophaeus

Scotophaeus quadripunctatus

RØDLISTET!

 


16 mm

 

I nattens mulm og mørke kryper den oppover husveggene våre, -den vakre Scotophaeus quadripunctatus. Arten lever virkelig opp til sitt slektsnavn, "Museedderkopp". Den er stor, robust og kraftig. Krabaten kan foreta ganske lange hopp, og flere har stiftet bekjentskap med den egenskapen, og fått seg en støkk.. Brått kan den jumpe opp på handa di, og da kjenner man virkelig "tyngden" av edderkoppen.

Lengde hunn: Opptil 16 mm
Lengde hann: Opptil 10 mm


Scotophaeus quadripunctatus hunn. Foto: Glenn Halvor Morka

 

 

Scotophaeus quadripunctatus, edderkoppenes svar på Ferrari...

 

 

Scotophaeus quadripunctatus karakteristiske forplantningsorgan

 

 

Scotophaeus quadripunctatus hann.

 

 

Hvordan ser vi at det er en hann av denne arten?

 

Et sikkert kjennetegn er denne utveksten på palpen.

 

 

 

 

 

 

Drasyllus

Drasyllus praeficus

 


7 mm

 

Drasyllus praeficus er en utrolig vakker edderkopp. Den er glinsende svart, og strømlinjeformet. Arten holder ofte til under stein, hvor de også legger sine egg i en beskyttende nettkokong. Kan ofte skilles fra nærstående arter ved at epigynet ofte har svært mørke elementer i strukturen. (Forhorning)

Lengde hann og hunn: Ca 7 mm.

 

Notè.
Drasyllus praeficus byttet navn fra Zelotes praeficus i 2003.

 

Drasyllus praeficus

 

 

Drasyllus praeficus

 

 

Drasyllus praeficus, samt epigyner av arten.

 

 

 

 

Haplodrassus

Haplodrassus signifer

 


12 mm

 

Arten finnes ofte under stein, i habitater hvor grus og sand dominerer. Legg merke til de ovale øynene, og beina som er lysere enn resten av kroppen. H. signifer har også antydning til noen parvise flekker på bakkroppen i tillegg til et svakt fiskebensmønster. Grunnfargen kan variere i nyansene. I enkelte tilfeller kan fargen være helt mørk.

Både de hunnlige og hannlige genitalier er veldig karakteristiske, og lett gjenkjennelige.

Lengde hunn: opptil ca 12 mm.
Lengde hann: Opptil ca 9 mm.

 

Haplodrassus signifer hunn.

 

 

Haplodrassus signifer hunn. (Legg merke til de ovale øynene.)

 

 


Haplodrassus signifer-hunnens karakteristiske kjønnsåpning.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


If you wish to use some of this material, please send me a :

Webmaster, text, translation and photos:
Annie Antonsen & Glenn Halvor Morka © 2010.
All rights reserved.