Edderkoppnett

Bilder av forskjellige typer edderkoppspinn.

 

Andre artikler
om edderkopper

 

 

Sjekklister

 

 

Edderkoppens biologi

 

 

Edderkoppens liv og levnad

 

 

Diverse

 

Mange edderkoppslekter lager karakteristiske spinn, og flere av dem kan gjenkjennes på nettets utforming. Det finnes flere typer nett, -hjulnett, mattenett, snublenett mfl. Her er noen av dem.

 

 

Mattevevere
( Linyphiidae )

 

Vanlige gråmattevevere
(Tenuiphantes)

Tenuiphantesartene spinner sine små og unnselige nett i undervegetasjonen. Om morgenen, før duggen har forsvunnet av solvarmen, er de lette å observere når man setter seg ned på kne og kikker bortover en gressflate.

 

Her sees nettet til Tenuiphantes nedi undervegetasjonen en tidlig høstmorgen.

 

 

Flere Tenuiphantesnett på rad og rekke mellom gress og stein.

 

 

Tenuiphantesnett i steinsprekk.

 

 

 

 

Liten mattevever
(Neriene peltata)


Neriene peltata hengende under sitt nett.

 

 

 

Tremattevever
(Drapetisca socialis)

 

Trematteveveren, (Drapetisca socialis) stående opp-ned i sitt nett. Disse spinner loddrett, og helt inntil barken på trærne. Trådene er veldig spinkle og vanskelige å se. D. socialis kan også jakte på utsiden av sine nett, og forfølger ofte bytter opptil 30-40 cm. De vender alltid tilbake til "basen" med byttedyrene og fortærer dem der.

 

 

 

 

Kuleedderkopper
( Theridiidae )

 

Theridion impressum i dvergbjørk.

 

 

Theridion impressum. Nett i gress på høyfjellet. Inni dette "teltet" er det også egg og unger.

 

 

Theridion impressum sitt nett på tørrkvist av dvergbjørk.

 

 

Brun husedderkopp
(Steatoda bipunctata)

 

Det tilsynelatende rotete fangstnettet til Brun husedderkopp. (Steatoda bipunctata) Nettet er imidlertid uhyre effektivt, og på bildet ser vi en svær Nattulveedderkopp (Trochosa) som måtte gi tapt for denne lille steintøffe Theriiden.

 

 

 

 

Ullspinnedderkopper
( Dictyna )

 

Vanlig lyngedderkopp
(Dictyna arundinacea)

 

Lyngedderkopp (Dictyna arundinacea) i sitt favoritthabitat, -røsslyng. Her spinner den nettene sine helt i toppen av lyngtustene. Der danner de ofte store kolonier.

 

 

Lyngedderkopp (Dictyna arundinacea) kan også slå seg til i blomster, spesielt prestekrager. Den vever et spinkelt nett rundt hele blomsten, før den bretter et av kronbladene over som tak. Her er den beskyttet mot regn, men også gjemt for potensielle predatorer.

 

 

 

 

Rovedderkopper
( Pisauridae )

 

Vanlig myredderkopp
(Dolomedes fimbriatus)

 

Myredderkoppen (Dolomedes fimbriatus) spinner også nett som små juveniler, og da gjerne i blomster. Siden går de mer over til overfallsjakt ved å sitte urørlig på grener eller siv i våtmarksområder. De jakter også på, og under vann. Under hunnens egglegging som voksen spinner hun igjen et stort beskyttelsesnett for seg og ungene sine.

 

 

 

 

 

Traktedderkopper
( Agelenidae )

 

Vanlig husedderkopp
(Tegenaria domestica)

 

Vanlig husedderkopp (Tegenaria domestica) i sitt karakteristiske fangstnett. Denne holder til i trappa ned til potetkjelleren hos undertegnede.

 

 

 

 

Segestriidae
( Segestria )

 

Fangstnettet til Segestria senoculata. Vanligvis ligger den med bakkroppen inni en silkesekk, med forbena stikkende ut hullet. Små silketråder stråler radiært ut fra hullet, og fungerer som "snubletråder". Berøres disse av et byttedyr, vil de bli angrepet med en gang. Her har hun trukket seg helt nedi hullet og gjemt seg.

 

 

 

 

 

 

Hjulvevere
( Araneidae )

 

Strøms sektorvever
(Stroemiellus stroemi)

 

En Stroemiellus stroemi ligger på lur i sitt retrettskjul. Her holder den en av føttene på en signaltråd som går ut til hjulnettet. Den merker vibrasjoner fra byttedyr som har satt seg fast i nettet med en gang.

 

 

 

 

Kjeveedderkopper
(Tetragnathidae)

 

En Metellina i sitt karakteristiske nett. Legg merke til at den ikke spinner tverrtråder helt inn til sentrum, men sparer det siste stykket, i motsetning til våre vanlige hjulvevere.

 

 

 

 

Store oransjeedderkopper
(Miturgidae)

 

Vanlig oransjeedderkopp
(Cheiracanthium erraticum)

 

"Soverommet" til en vanlig oransjespinner. (Cheiracanthium erraticum) Her slapper den av om dagen. Når kvelden kommer, kryper den ut herfra og jakter i omkringliggende vegetasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

vBulletin stat

 


If you wish to use some of this material, send me a :
For questions about spiders and species, please use our Forum.

Webmaster, text and photos:
Glenn Halvor Morka © 2012.
All rights reserved.