Tetragnathidae

Kjeveedderkopper


 

Hjelp til
identifisering?
Prøv vårt
forum.

 

 

Andre artikler
om edderkopper

 

 

Sjekklister

 

 

Edderkoppens biologi

 

 

Edderkoppens liv og levnad

 

 

Diverse

 

Slekten har 13 arter som er funnet i Norge: Meta menardi,Metellina mengei, M. merianae, M. segmentata, Pachygnatha clercki, P. degeeri, P. listeri,
Tetragnatha dearmata, T. extensa, T. montana, T. obtusa, T. pinicola, og T. striata.

 

Meta

Stor kjelleredderkopp
Meta menardi


Kroppslengde 17 mm

Kalles også Grotteedderkopp og Huleedderkopp. Selv om denne vakre edderkoppen er stor, finnes den ikke farlig. En seiglivet vandrehistorie sier at denne arten er den eneste i Norge som kan ta livet av mennesker. Dette er ei god skrøne. Kjelleredderkoppen er en treg og dorsk art som beveger seg svært sakte. Som regel står den på samme sted i dagesvis. Det sies den kan bite hvis den blir klemt og pint, men giften er totalt ufarlig for oss. Har aldri blitt bitt av disse, selv om de har kravlet rundt på meg mange ganger.

Undertegnede har ofte funnet disse parvis, med hunn og hann i samme spinnet. Ofte danner de store kolonier hvis de trives. De 3 nederste bildene er fra en hule som går ca 8-10 meter inn i fjellet. Der lever en koloni på ca. 20 -30 dyr.

Voksne individer av Meta menardi holder til på mørke steder i feks. huler, grotter, kjellere, tuneller, under veibroer, kloakksystemer, ol.

Ungdyr streifer mer rundt i dagslys i sin søken etter egnet oppholdssted, og kan ofte finnes på mange "artige" plasser.

Stor Kjelleredderkopp opptrer som voksne på vårparten.

 

Kroppslengde hunn: Opptil 17 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 12 mm.
Benspenn: Opptil 5-6 cm.

Les mer om Meta menardi her:

 

Meta menardi (Hunn)

 

 

Meta menardi (Hunn)

 

 

Meta menardi (Hunn). Merk de stripete bena.

 

 

Meta menardi. Closeup-foto av frontpartiet.

 

 

Meta menardi. Hunnens sidefarger og mønster.

 

 

Meta menardi. Hunnens bakkropp. Noter de to store mørke flekkene med litt gult over.

 

 

Meta menardi. Hunnens øyeparti sett fra siden.

 

 

Meta menardi. Hunnens øyeparti sett ovenfra

 

 

Hunnens bakkropp. Gule spetter mellom de to store mørke feltene er typisk for arten.

 

 

Meta menardi. Hunn.

 

 

Meta menardi har utrolig flotte farger!

 

 

Meta menardi. Hann.

 

 

Eggkokonger av Meta menardi. Disse er over to cm i diameter. Foto: Glenn Halvor Morka ©

 

 

Meta menardi. Hunnen sett fra undersiden.

 

 

Det karakteristiske epigynet hos hunnen av Meta menardi.

 

 

Registrerte funn av Meta menardi i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Metellina

Metellina mengei og Metellina segmentata har et veldig nært slektskap.
De er utrolig like utseendemessig, og derfor svært vanskelige å skille fra hverandre uten å undersøke forplantningsorganene. Hos hunnene kan den jobben også være en nesten umulig oppgave i enkelte tilfeller.

Derimot er det noe som kan gi deg et lite hint: M. mengei sees i overflod om sommeren, mens M. segmentata finner du mest av på høsten.
Likevel kan man aldri være helt sikker, siden de kan overlappe.

På hunnen kan man veldig ofte, -men ikke alltid, se en stor forskjell dersom man sjekker buken.
Begge artene har nemlig en svart, bred stripe på undersiden. Hos M. segmentata stopper den ved, eller foran epigynet (kjønnsåpningen).
M. mengei fortsetter den svarte stripen forbi epigynet.

Du kan heller ikke skille dem fra hverandre på fargene eller mønstrene på overkroppen, fordi de varierer veldig på begge arter. Maksstørrelsen på de to hunnene varierer litt. M. segmentata kan bli litt større, opptil 8-9 mm, mens M. mengei sjelden blir over 6 mm lang.

Hannene er lettere å skille.

Begge arter er svært vanlige over hele Europa.
M. mengei finner man lengre nord i Europa enn M. segmentata. (Island)

 

 

Metellina mengei


6 mm

Metellina mengei er helt identisk med sin nære slektning, M. segmentata i det generelle utseende. Hunnene er praktisk talt helt like. De er også svært like i genitaliene. Den enkleste metode for sikker artsidentifikasjon, er å finne et par i parringslek. Da kan man idde hunnen ut fra hannens palper og andre kjennetegn.

Hannene av M. mengei har også helt like farger og mønster, men kan skilles enkelt fra M. segmentata på sine tettere og lengre børster av hår på fremste forfot og legg. (Metatarsus og tibia)

Metellina mengei opptrer kjønnsmoden tidligere enn sin nære slektning, og dominerer på forsommeren. Men de kan overlappe, så det er ikke noen sikker skillemetode.

Habitatet er det samme som M. segmentata. Bare den finner noe som er sterkt nok til å holde vekten av et nett, så bruker den det...

Kroppslengde hunn: 6 mm
Kroppslengde hann: 5 mm

 

Metellina mengei. Hann. (Eksemplaret er funnet i Grovfjord, Troms. )

 

 

Nærbilde av Metellina mengei-hann. (Eksemplaret er funnet i Grovfjord, Troms. )

 

 

De tettsittende lange hårene kan skimtes under Metellina mengei-hannens leggben.

 

 

Registrerte funn av Metellina mengei i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Metellina segmentata


9 mm

Arten er så og si identisk av utseende med M. mengei. Forskjellene i de hunnlige genitalene er også små. Hannene kan dog skilles greit på palper, samt noen hårbørster på forfot. (Benpar I.) M. mengei har mye lengre hår på baksiden av denne forfoten.

Metellina segmentata trives utmerket godt i hager og skogkanter, og er et vanlig bekjentskap for mennesker. Den opptrer kanskje i størst antall på høsten. I Danmark kalles den derav "Høstmeta"

Kjønnsmodne individer påtreffes fra august og til langt utpå høsten, -gjerne oktober/november. Den er en hardhaus, og tåler godt et par kuldegrader.

Kroppslengde hunn: Opptil 9 mm
Kroppslengde hann: Opptil 7,5 mm.

 

Metellina segmentata. Hunn.

 

 

Metellina segmentata. (Hunn) Metellinaartene har ikke så lange kjever som resten av slekta.

 

 

Metellina segmentata. Hunn sett fra siden.

 

 

Den feminine utgaven av arten Metellina segmentata.

 

 

Metellina segmentata. Hunn. Ryggmønsteret kan være identisk med det til M. mengei.

 

 

Metellina segmentata. Nærbilde av hunnen.

 

 

Metellina segmentata. Hunnens bakkropp.

 

 

Metellina segmentata. Voksen hann.

 

 

Metellina segmentata hann.

 

 

Metellina segmentata hann.

 

 

Forkroppen til hannen av Metellina segmentata.

 

 

Metellina segmentata-hannens børsteløse forfot. (Metatarsus)

 

 

Metellina segmentata. Hunnens bukside.

 

 

Metellina segmentata. Hunnlig epigyn.

 

 

Registrerte funn av Metellina segmentata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Metellina merianae


12 mm

Kan være ganske mørk i fargen, som M. mengei og M. segmentata.
Skilles lettest fra disse på de 2 lyse flekkene bak øynene, men også sitt karakteristiske mønster på forkropp. De radiære mørke stripene ut mot kant er ganske uregelmessige. Arten er en storvokst edderkopp, og trives best på litt skyggefulle steder. Gjerne ved inngangen til huler etc. Liker også litt fuktige omgivelser.

Kjønnsmodne og utvokste individer påtreffes fra begynnelsen av mai, og ut oktober. I enkelte tilfeller kan den i dype lune huler også finnes kjønnsmoden året rundt.

Kroppslengde hunn: Opptil 12 mm
Kroppslengde hann: Opptil 8 mm.

 

Den storvokste og vakre Metellina merianae.

 

 

Metellina merianae. Hunn sett forfra.

 

 

Metellina merianae-hunn. De mørke uregelmessige radiærstripene sees tydelig på forkroppen.

 

 

Metellina merianae. Hunnen sett fra siden.

 

 

Closeupfoto av en hunnlig Metellina merianae.

 

 

Metellina merianae på stein.

 

 

Metellina merianae. Karakteristisk epigyn.

 

 

Registrerte funn av Metellina merianae i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 



 

 

Pachygnatha

 

Pachygnatha listeri


5 mm


Utrolig vakker edderkopp. Forkropp er rødlig gul eller brun, med et mørkt tydelig midtbånd. Brystside er mørk brun. Bena er guloransje. Ellers kan arten variere sterkt i grunnfarge på bakkropp. Individer med helt sort bakkropp er ganske vanlige.

Kroppslengde hunn: Opptil 5 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 4,5 mm.

 

Pachygnatha listeri hunn

 

 

Pachygnatha listeri hunn

 

 

Pachygnatha listeri hunn.

 

 

Pachygnatha listeri hann

 

 

Pachygnatha listeri hann

 

 

Pachygnatha listeri hann.

 

 

Pachygnatha listeri palp

 

 

Pachygnatha listeri hann. Kjever med sekundærtenner.

 


Registrerte funn av Pachygnatha listeri i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

Notè:
Pachygnatha listeri og Pachygnatha clercki, er svært like av utseende. Den største forskjellen mellom disse to finner man i hoggtennenes utforming. Tannsettet er ganske forskjellig. P. listeri har en nesten helt glatt hoggtann, mens P. clercki har en liten knagg og en knekk på midten av tanna. (Se illustrasjon under)

Ellers kan de skilles på epigyn og palper (Genitalier) i stereolupe.

 

Forskjeller i tannsettet hos Pachygnatha listeri og P. clercki.
Illustrasjon: Glenn Halvor Morka

 

 

 

 

 

 

Pachygnatha degeeri


4,5 mm

 

Svært lik sin nære artsslektning, Pachygnatha listeri, men kan skilles fra denne på sitt helmørke hode. Den har ikke et synlig mørkt bånd. Arten lever i samme habitat som ovenstående, og ofte finner man dem side om side. Fullvoksne individer kan påtreffes fra sommer og helt til frosten legger seg.

Kroppslengde hunn: Opptil 4,5 mm
Kroppslengde hann: Opptil 4 mm.

 

Pachygnatha degeeri hunn. Legg merke til den helmørke forkroppen.

 

 

Pachygnatha degeeri hunn

 

 

Pachygnatha degeeri hunn

 

 

Pachygnatha degeeri hann

 

 

Pachygnatha degeeri hann

 

 

Closeup av Pachygnatha degeeri-hann. Forkropp er dekket med små spisse "vorter".

 

 

Registrerte funn av Pachygnatha degeeri i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

Tetragnatha

Kjennetegnes bla ved sin langstrakte kropp og lange tynne lemmer. Kjevene er også voldsomt store. Artene er litt vriene å skille fra hverandre, siden fargeoverlappinger forekommer ofte. Mønstre kan også variere. Habitatene de er funnet i, kan imidlertid være god indikator på hvilken art det er vi har foran oss. Genitalieundersøkelser er den sikreste skillemetoden.

 

 

Tetragnatha extensa

(Engstavedderkopp)


12 mm

Engstavedderkoppen (Tetragnatha extensa) er vel kanskje det mest vanlige slaget i denne familien vi finner. Den har en forkjærlighet til fuktige enger, vann og våtmarksområder, og opptrer ofte i store mengder der. Enkelte ganger kan den også finnes langt fra denne type biotop i tørrere miljø. Arten har enormt lange ben som den strekker i lengderetningen. På denne måten blir den som en smal "nål", og går i ett med feks gresstrået den sitter på. En ypperlig kamuflasje. T. extensa kan nå en anseelig størrelse, sett i norske forhold.

Farger, samt tegninger varierer veldig på denne flotte kjeveedderkoppen, og bunnfargen spenner seg fra helt knall oransj til grønngule kulører. Derfor kan den være vanskelig å skille fra de andre nærstående artene bare på utseendet. T. extensa har imidlertid en helt lys, omvendt "pil" på brystet. Det er kun T. pinicola av de andre artene i familien som har dette lyse merket. Den blir imidlertid bare halvparten så stor som T. extensa. Er den over 1 cm i kroppslengde, kan man være temmelig sikker på det er en Tetragnatha extensa.

Engstavedderkoppen er kjønnsmoden på sommeren.

Kroppslengde hunn: Minst 12 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 9 mm.

 

Den utrolig vakre Engstavedderkoppen, Tetragnatha extensa.

 

 

En oransj utgave av Engstavedderkoppen

 

 

Engstavedderkopp sett fra siden. Dette er en stor hunn.

 

 

Samme Engstavedderkoppen sett fra motsatt side.

 

 

Her ses den lyse piltegningen tydelig Engstavedderkoppens bryst.

 

 

Et av Engstavedderkoppens mange forskjellige bakkroppsmønster.

 

 

Denne fantastisk flotte Engstavedderkoppen (Tetragnatha extensa) ble funnet nær Birkeland i juni måned. Dette er det største eksemplaret av arten undertegnede har observert noen gang. Kroppslengden var 13-14 mm. Med de kjempelange beina iberegnet var den temmelig "ruvende".

 

 

Registrerte funn av Engstavedderkopp (Tetragnatha extensa) i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Tetragnatha montana


11 mm

Tetragnatha montana kan skilles fra den svært likt utseende Engstavedderkoppen (T. extensa) på brystet. T. montana er mørk under, mens T. extensa har en lys pilformet flekk. Forkropp er betydelig lysere enn på T. obtusa og T. nigrita, men den er svært lik T. dearmata. Disse to kan skilles greit på genitalier.

Arten kan trives ved vann, akkurat som T. extensa, men er mye vanligere i tørrere habitater, langt fra våtområder.

Kjønnsmodne eksemplarer treffes på sommeren.

Kroppslengde hunn: Opptil 11 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 9 mm.

 

Tetragnatha montana. Hunn.

 

 

Tetragnatha montana. Arten har en anseelig lengde på beina...

 

 

Tetragnatha montana-hunnen sett ovenfra.

 

 

Nærbilde av kjevene på en hunnlig Tetragnatha montana. Notèr den lyse forkroppen.

 

 

Tetragnatha montanas vakre bakkroppsmønster.

 

 

Tetragnatha montana underside. Legg merke til det helmørke brystet.

 

 

Tetragnatha montanas hunnlige genitalier. (Epigyn)

 

 

Registrerte funn av Tetragnatha montana i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Tetragnatha pinicola


6 mm

Denne arten er nesten helt lik Engstavedderkoppen T. extensa i utseende, men har tynnere ben. Den blir også bare halvparten så stor som voksen. Tetragnatha pinicola har adskillig mer sølvaktig skimrende bakkropp. Det skinner som i perlemor når lyset treffer, og er et vakkert skue. Genitalier er også betydelig forskjellige på disse to artene.

T. pinicola liker seg best i trær, men kan også påtreffes i lav vegetasjon, som høye gresstrå ol. Den trives også bedre i tørrere habitater enn de andre foregående artene.

Kjønnsmoden om sommeren.

Kroppslengde hunn: Opptil 6 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5 mm.

 

Den vakre Tetragnatha pinicola.

 

 

Tetragnatha pinicola. Hunn sett forfra.

 

 

Hunn av Tetragnatha pinicola, sett fra siden.

 

 

Tetragnatha pinicola. Perlemorseffekten er rå på denne arten!

 

 

Hunnlig Tetragnatha pinicola sett undenfra. Noen lyse flekker sees på brystet.

 

 

Tetragnatha pinicola. Hunnlige genitalier.

 

 

Registrerte funn av Tetragnatha pinicola i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

Tetragnatha obtusa


7 mm

Tetragnatha obtusa kan som oftest kjennes igjen i felten på sitt utseende. Bakkroppsmønsteret er vel definert, og forkroppen har et mørkt gaffellignende felt som ender i en spiss bakover. Arten også noen få radiære mørke striper som går ut mot ytterkantene, men som ikke alltid er like tydelige. T. obtusa har også høyere bakkropp enn de andre artene innen familien.

Den kan forveksles med Tetragnatha nigrita, men den er mye mørkere i fargen jevnt over.

T. obtusa trives i trær og busker, og det er oftest der vi finner den. Kjønnsmodne individer påtreffes midt på sommeren.

Kroppslengde hunn: Opptil 7 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 5,5 mm.

 

Hunn av Tetragnatha obtusa

 

 

Tetragnatha obtusa-hunn. Denne har ikke så tydelige mørke radiærstriper på forkropp.

 

 

Hunnlig Tetragnatha obtusa.

 

 

Tetragnatha obtusa-hunn med tydelige radiærstriper på forkroppen.

 

 

Tetragnatha obtusa-hunn. Legg merke til hvor mye høy denne arten er over ryggen.

 

 

Tetragnatha obtusa (Hann)

 

 

Nærbilde av en hann. Her sees det mørke "gaffelmerket" tydelig på forkropp

 

 

Tetragnatha obtusa (Hunn)

 

 

Registrerte funn av Tetragnatha obtusa i Norge. Egne funn i blått.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

vBulletin stat

 


If you wish to use some of this material, send me a :
For questions about spiders and species, please use our Forum.

Webmaster, text and photos:
Glenn Halvor Morka © 2012.
All rights reserved.