Miturgidae

 

Andre artikler
om edderkopper

 

 

Sjekklister

 

 

Edderkoppens biologi

 

 

Edderkoppens liv og levnad

 

 

Diverse

 

3 arter i Norge:
Cheiracanthium erraticum, C. oncognathum og C. virescens

 

Cheiracanthium

 

Cheiracanthiumartene ble nylig overført fra Clubionidae til en egen familie, "Miturgidae". Artene kan ligne litt på clubiona, men skilles blant annet fra disse på fremste benpar. Disse er lengre enn resten av benparene, -i motsetning til Clubionaartene hvor nest fremste benpar er lengst.

En av de mer sørlige artene, Cheiracanthium mildei, (Ikke funnet i Norge), er kjent for å kunne gi smertefulle bitt. Cheiracanthiumartene er stort sett nattaktive.

Artene kan være vanskelige å skille fra hverandre, spesielt de yngste dyrene.

Cheiracanthiumene er nattaktive. Om dagen hviler de som regel i sammenspunnede blader eller strå.

 

 

Cheiracanthium erraticum


9 mm

 

Cheiracanthium erraticum

 

 

Cheiracanthium erraticum sett fra siden

 

 

Cheiracanthium erraticum

 

 

Cheiracanthium erraticums flotte fargetegninger. Noter at den rustrøde stripen går helt bak.

 

 

Cheiracanthium erraticum. Ser farlig ut men er fredelig av seg.

 

 

Cheiracanthium erraticum. Legg merke til de mørke båndene på hodet
Fotos: Glenn Halvor Morka

 

 

 

 

Cheiracanthium oncognathum

(Rødlistet)


13 mm

 

Cheiracanthium oncognathum
Finner: Annie Antonsen. Foto: Glenn Halvor Morka

 

 

Cheiracanthium oncognathum

 

 

Cheiracanthium oncognathum

 

 

Cheiracanthium oncognathum

Siden Cheiracanthium oncognathum og C. virescens er så like av utseende, kan jeg forklare litt om de typiske forskjellene mellom dem. Dette kan muligens lette arbeidet med identifiseringen av dem. Ofte er de vi finner bare "ungdommer", og har ikke utviklet kjønnskarakteristika gode nok til å kunne lese genitalier.

De ørsmå eksterne forskjellene vil da bli vårt redskap for å identifisere dem.

A: Coxa IV (hofter) står helt tett sammen på denne arten. Dette er et sikkert kjennetegn.
B: Sternum (brystplate) er gulaktig med grå flekker.
C: Labium (underleppa) er bredere enn lang. Den har en særegen form, -smalere nærmest kropp.
D: Chelicerae (Kjevene) er så og si helt sorte nederst mot hoggtennene.

 


 

 

Cheiracanthium virescens

 


11 mm

Svært lik ovenstående Cheiracanthium oncognathum. Arten har ofte skjulestedene sine under stein. Den er lettest å finne i tørre solrike habitater, og trives best i lavere vegetasjon, som gress, lyng og småtrær. Voksne og utvokste hanner møter vi på fra april til juli, mens hunnene holder ut et par måneder ekstra.

Dette er en svært vakker, sterk, og rå edderkopp, noe som sees lett på kroppsbygningen. Den er rask og eksplosiv i sine bevegelser, så sant det er varmt i været. I høstkulda blir den betydelig tregere.

Kroppslengde hunn: Opptil 11 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 8 mm.

 

Cheiracanthium virescens hunn.

 

 

Cheiracanthium virescens. Legg merke til de lange forbena.

 

 

Cheiracanthium virescens lyser eleganse av lang vei.

 

 

Cheiracanthium virescens closeup. Denne rødfargen er utrolig vakker.

 

 

Cheiracanthium virescens hunn sett forfra. Legg merke til de lyse kilene øverst på kjevene.

 

 

Cheiracanthium virescens

 

 

Cheiracanthium virescens. Legg merke til at ryggmerket ikke når lenger enn midten på bakkropp.

 

 

Cheiracanthium virescens

 

 

Cheiracanthium virescens

 

 

Hunnlige genitalier av Cheiracanthium virescens.

 

 

Registrerte funn av Cheiracanthium virescens i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

Hvordan skille C. oncognathum og C. virescens på utseendet.

 

Cheiracanthium virescens kjeveparti (Identifikasjonsbilde 1)

 

 

Cheiracanthium virescens underside. (Identifikasjonsbilde 2)

 

 

Karakteristika som skiller den fra C. oncognathum:

 

Identifikasjonsbilde 1:

A: C.virescens har en lys kile på kjevens ytterkant. Det har også C. oncognathum, men de er plassert på fremsiden av kjevene.

Identifikasjonsbilde 2:

A: Coxa IV (Hoftefestene) står plassert langt langt fra hverandre.
B: Sternum (bryst) er gult i sentrum, med brungul ytterkant.
C: Labium (underleppe) er lengre enn bredt. Det er også bredest mot brystet.
D: Cheliceraenes (kjever) nedre halvdel er brune, og ikke sorte som på C. oncognathum.

 

(Kildehjelp: Sven Almquist "Swedish Araneae")

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

vBulletin stat

 


If you wish to use some of this material, send me a :
For questions about spiders and species, please use our Forum.

Webmaster, text and photos:
Glenn Halvor Morka © 2012.
All rights reserved.