Rugathodes

Rugathodes bellicosus

2,3 mm

 

 

Rugathodes bellicosus.

 

 

 

 

 

Episinus

Episinus angulatus

5,5 mm

Denne theriiden med den eiendommelige bakkroppen trives nedi lav vegetasjon, som lyng, gress og lave busker. Den kan forekomme i ganske store mengder der den trives. En annen nærstående art, E. truncatus er så og si lik på kroppsform, men mangler klart mønster på forkropp, og er generelt mørkere i fargen. Den har også helmørke lår på forreste benpar. Søsterarten E. truncatus lever også i de samme habitatene.

Episinus angulatus er kjønnsmoden på forsommeren.

Kroppslengde hunn: 5,5 mm.
Kroppslengde hunn: 5,5 mm.

 

Episinus angulatus (Hunn)

 

 

Episinus angulatus (Hunn)

 

 

Utsnitt, Episinus angulatus (Hunn)

 

 

En nydelig Episinus angulatus

 

 

Episinus angulatus hunn.

 

 

Registrerte funn av Episinus angulatus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Platnickina

Platnickina tincta
( Synonymer: Keijia tincta og Theridion tinctum )

RØDLISTET!

3,5 mm

Arten har etterhvert byttet navn mange ganger. Nå heter den ifølge World Spider Catalog "Platnickina tincta". (Synonymet "Keijia tincta" underkjent pga et krepsdyr ved samme navn.) Arten er godt utbredt her på Sør-Østlandet i barskog, og da helst på de nederste grenene. Fargene på bakkropp kan variere svært mye. Eksemplarer med helt svarte bakender kan forekomme.

Platnickina tincta kjennes relativt lett igjen i felten på sine svarte brutte sidebånd på forkroppen. Den har også et karakteristisk brystmønster man sjelden tar feil av.

Arten er voksen og kjønnsmoden rundt midtsommers. Mens hannene forsvinner ganske raskt igjen, holder hunnene ut frem til høsten.

Kroppslengde hunn: 3,5 mm.
Kroppslengde hunn: 2,5 mm.

 

Platnickina tincta. (Hunn)

 

 

Nærbilde av Platnickina tincta. (Hunn)

 

 

Platnickina tincta. (Hunn)

 

 

En litt lysere variant av Platnickina tincta. (Hunn)

 

 

Platnickina tincta. (Hunn) Legg merke til det brutte sorte sidebandet på forkroppen.

 

 

Platnickina tincta. Hunn med mørk bakkropp.

 

 

Platnickina tincta hunn

 

 

Platnickina tincta. (Hunn) Karakteristisk brysttegning

 

 

Platnickina tincta. Hunnens genitalier.

 

 

Registrerte funn av Platnickina tincta i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

 

Enoplognatha

Enoplognatha ovata

6 mm

 

Denne vakre åttebente kalles på dansk for "Perleedderkopp". Hadde også vært en flott norsk betegnelse på den...

Enoplognatha ovata kan ha svært variable fargetegninger. Noen av dem er helt gule på bakkroppen, kun med noen svarte prikker. En nær slektning, E. latimana, er helt identisk av utseende, og kan bare skilles på genitaler. Den er imidlertid ikke funnet i Norge enda, men de har den i vårt naboland Sverige, hvor den står på rødlisten.

Habitat: Finnes ofte i lav vegetasjon som busker og småkratt.

Kroppslengde hunn : Opptil 6 mm.
Kroppslengde hunn: fra 3-5 mm.

 

En gulfarget Enoplognatha ovata-hann.

 

 

Enoplognatha ovata-hannene er spinkle og langbenet.

 

 

Enoplognatha ovata. (Hann) Legg merke til de lange hoggtennene!

 

 

Enoplognatha ovata-hann.

 

 

Enoplognatha ovata hunn

 

 

Perleedderkoppen, Enoplognatha ovata

 

 

Gul variant av Enoplognatha ovata

 

 

Registrerte funn av Enoplognatha ovata i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Theridion

 

Theridion varians

3,5 mm

Arten kan påtreffes som voksent kjønnsmodent individ fra sommer og utover til høst. Den liker seg best i lavere vegetasjon som busker og småtrær. T. varians kan ha svært forskjellige farger på bakkroppen. Enkelte eksemplarer kan også være helt sorte. Forkroppen er imidlertid mer stabil i fargetegningene, og varierer svært lite.
Kjønnene er ganske like av utseende, men hannen er mindre i bakkroppen.

Arten er vanlig, iallefall i den sørlige halvdelen av Norge etter funn å dømme.

Kroppslengde hunn: Opptil 3,5 mm
Kroppslengde hann: Opptil 2,8 mm

 

Theridion varians med et vakkert bakkroppsmønster.

 

 

Theridion varians. Legg merke til den lyse forkroppen med mørkt midtband og mørk ytterkant.

 

 

Theridion varians. Hunn sett forfra.

 

 

Nærbilde av en hunnlig Theridion varians.

 

 

Theridion varians. Noter det lyse triangelet i midten av brystet. Et kjennetegn.

 

 

Theridion varians-epigynet. Det er karakteristisk.

 

 

Registrerte funn av Theridion varians i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Theridion impressum

4,5 mm

 

Identisk i utseende med Theridion sisyphium. Artene må skilles på genitalier. Habitatet er ofte laverevoksende busker og gress. Arten har sammen med T. sisyphium en eiendommelig yngelpleie. Den voksne moren gulper opp ferdigfordøyet mat, og mater ungene med. Senere deler den også større bytter med dem.

Kroppslengde hunn: Opptil 4,5 mm
Kroppslengde hann: Opptil 3,5 mm

 

Theridion impressum hunn

 

 

Theridion impressum hunn ryggtegninger.

 

 

Theridion impressum hunn. Litt mørkere hode enn vanlig.

 

 

Theridion impressum underside

 

 

Theridion impressum epigyn. Legg merke til de to "søkkene" midt i epigynet.
Forvekslingsarten, T. Sisyphium har kùn en fordypning. Dette skiller artene.

 

 

 

 

Theridion melanurum /mystaceum

 

Theridion melanurum eller T. mystaceum. (Legg merke til den mørke forkroppen)

 

Theridion melanurum og T. mystaceum er så like at de kan bare skilles fra hverandre ved undersøkelser av forplantningsorganer. Denne var ca 5mm lang. Theridion varians kan også ligne mye på denne, men skilles bla. på forkroppens farger. Den arten er lys med mørk midtlinje.

 

 

 

 

Robertus

 

Robertus lividus

4 mm

Barsk edderkopp som tåler den norske kulda godt. Man kan til og med finne den under snøen mellom blader og gress. Den kan også danne kolonilignende bestander i barkhauger som har falt av døde bartrær. Kjønnsmodne individer treffes tidlig på høsten, vinteren og påfølgende vår.

Robertus lividus har en slags kort "pels" på bakkroppen hvor støv og smuss lett fester seg, som i en borrelås. (Dette ser man lett når de fotograferes, og forstørres opp). Forkroppen og beina er glinsende brunoransj i fargen. Undersiden på R. lividus har tilnærmet samme farge som på oversiden.

Arten er helt vanlig og vidt distribuert over hele landet fra sør til nord.

Kroppslengde hunn og hann: Opptil 4 mm.

 

Robertus lividus hann.

 

 

Robertus lividus hunn.

 

 

Robertus lividus hunn, sett fra siden.

 

 

Robertus lividus hunn sett ovenfra. Ben og ledd er kraftige.

 

 

Robertus lividus. Hunn i bevegelse. (Som de alltid er under fotografering;)

 

 

Robertus lividus. Hann i full fart.

 

 

Robertus lividus. Hannene er litt mørkere enn hunnene.

 

 

Robertus lividus. Hann.

 

 

Robertus lividus hunn sett undenfra.

 

 

Robertus lividus. Hunnens lett gjenkjennelige genitalier.

 

 

Palpen til Robertus lividus-hannen.

 

 

Registrerte funn av Robertus lividus i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Ohlertidion

Ohlertidion ohlerti
(Syn. Theridion ohlerti)

3,5 mm

Liten fargerik art som trives aller best helt oppunder tregrensen. Her til lands kan det se ut som den har en nordlig utbredelse. Den finnes sørover i Europa også, men da alltid i høyereliggende bergområder. Den er hittil ikke observert i England. Dette eksemplaret under ble funnet i en krokete furu i Grovfjord, Troms. Det har vært litt navnebytte på denne arten de siste årene. Tidligere var den kjent som Achaearanea ohlerti, og deretter Theridion ohlerti. Ifølge World Spider Catalogs siste oppdatering, heter den nå Ohlertidion ohlerti.

Hos arten er brystet mørkebrunt. Den bakerste tuppen av brystet er ganske bredt og litt buet. Det fortsetter bakover mellom siste benpar og litt forbi. Hannene er generelt endel mørkere farget i bakkroppen enn hunnene. Bena har heller ikke så tydelige ringtegninger.

Arten er kjønnsmoden fra juni til august.

Kroppslengde hunn: Opptil 3,5 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 3 mm.

Ohlertidion ohlerti hunn.

 

 

Ohlertidion ohlerti hunn. Legg merke til de lange slanke bena.

 

 

Ohlertidion ohlerti hunn. Her sees det karakteristiske mørke tverrbåndet bakerst på kroppen.

 

 

Ohlertidion ohlerti hunn sett forfra.

 

 

Ohlertidion ohlerti hunn fra siden.

 

 

Nærbilde av Ohlertidion ohlerti vakre fargetegninger.

 

 

Ohlertidion ohlerti-hunnens genitalier.

 

 

Registrerte funn av Ohlertidion ohlerti i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

Paidiscura

 

Paidiscura pallens

2 mm

 

En av de aller minste edderkoppene vi har. Den er på størrelse med et knappenålshode. Arten lever av plante og spinnmidd, og er en svært nyttig predator på disse. (Spinnmidd kan ødelegge hele avlinger av frukt og grønnsaker, samt rasere en hel prydhage med sin glupske apetitt.)

Eik og frukttrær har ofte spinnmidd på undersiden av bladene. På disse vekstene har undertegnede funnet store mengder av Paidiscura pallens. Arten er ganske variabel i fargene, og forskjellige bakkroppsmønster opptrer ofte. Den kan ligne svært på juvenile eksemplarer av mange andre Theriidearter. Snur man dem på ryggen vil man imidlertid lett se de store genitialiene i forhold til størrelsen på de voksne hunndyrene. Brystet er også helt lysegult på arten.

Voksne hanner av arten påtreffes frem til slutten av juni. Hunnene holder ut fra mai og frem til midten av oktober.

Kroppslengde hunn: Knappe 2 mm.
Kroppslengde hann: Opptil 1,5 mm.

 

Paidiscura pallens hunn.

 

 

Paidiscura pallens hunn. Denne er ganske lys av farge.

 

 

En litt mørkere utgave av Paidiscura pallens. (Hunn)

 

 

Paidiscura pallens hunn.

 

 

Paidiscura pallens. Hunn sett ovenfra.

 

 

Paidiscura pallens. Legg merke til det lysegule brystet.

 

 

Paidiscura pallens. Hunnens genitalier.

 

 

Registrerte funn av Paidiscura pallens i Norge. Egne funn i blått.
(Kartbearbeidelse av Kjetil Åkra. )

 

 

 

 

 

Seycellocesa

Seycellocesa vittatus
( Synonym: Anelosimus vittatus )

RØDLISTET!

3,5 mm

 

Lengde hunn: 3,5 mm
Lengde hann: 3,5 mm

 

Seycellocesa vittatus hunn (Anelosimus vittatus)

 

 

Seycellocesa vittatus hunn (Anelosimus vittatus)

 

 

Seycellocesa vittatus hunn (Anelosimus vittatus)

 

 

 

 

 

 

Euryopis

Euryopis flavomaculata

4 mm

 

Liten spesialisert maurjeger. Euryopis flavomaculata spinner ikke noe nett, men jakter ved hjelp av overfallsteknikk. Når den fanger byttet, spinner den det fast til bakken med bakbena. Arten liker seg ute i fuktig vær, og er for det meste nattaktiv. Arten er utbredt over hele Europa.

Lengde hunn: 4 mm.
Lengde hann: 3 mm.

 

Euryopis flavomaculata (hunn)

 

 

Euryopis flavomaculata

 

 

Maurjegeren, Euryopis flavomaculata

 

 

Euryopis flavomaculata epigyn

 

 

 

 

 

Lasaeola

Lasaeola tristis

3 mm

 

Bitteliten rund vakker edderkopp som tidligere hørte til slekten, Dipoena, men senere flyttet over i slekten, Lasaeola. Arten trives godt i furutrær her til lands, hvor den finner skjulesteder innimellom barksprekkene. Den kan også finnes i lyng. Den virker til å være nattaktiv. Arten er ikke av de mest vanlige å finne. Lokalt forekommende.

Lengde hunn: Opptil 3 mm
Lengde hann: Opptil 2,5 mm

 

Lasaeola tristis hunn

 

 

Lasaeola tristis. Legg merke til de vakre oransje fargene på lårene.

 

 

Lasaeola tristis, en vilter krabat å fotografere.

 

 

Hvilende Lasaeola tristis

 

 

 

Steatoda

 

Steatoda triangulosa

5,5 mm

 

Steatoda triangulosa hunn.
(Funnet av Roar Frølandshagen på Øra, Fredrikstad.)

 

 

 

 

 

 

Steatoda bipunctata

7 mm

 

Det finnes vel knapt noen edderkopp som er mer glad i menneskelig selskap enn denne krabaten! De uregelmessige nettene dens spinnes nesten over alt i/på huset, tak, vegger, vinduskarmer ol.

Noen kaller den for «fettedderkoppen», noe som har med utseende å gjøre. Den glinser og ser «oljete» ut. Fargen varierer fra nesten svart til lysebrun. På undersiden av buken har den et mørkt 8-tall på lys bunn, og inni der en tydelig lys trekant. Den hvite stripen på tvers, fremst på bakkroppen, er et karakteristisk kjennetegn for denne arten.

Steatoda bipunctata , kalles også i enkelte land for «Falsk Sort enke», da den ved første øyekast kan ligne litt. Den Sorte enke, (Latrodectus mactans) har imidlertid et sterkt rødfarget felt på undersiden som ligner et timeglass, og finnes normalt ikke i Norge. Les gjerne mer om disse forskjellene på forumet vårt her:

(Enkelte eksemplarer av den sorte enke, har funnet veien hit til lands med transporter fra utlandet, men arten har ikke etablert seg i vår fauna.)

Hanndyret har evnen til å lage en hørbar lyd under kurtiseringen av hunnen.

Kroppsstørrelse: ca 8-10mm

 

Steatoda bipunctata hunn.

 

 

Steatoda bipunctata hunn.

 

 

Steatoda bipunctata hunn. Legg merket til tverrstripen helt bakerst.

 

 

Hunner av Steatoda bipunctata med forskjellige fargenyanser.

 

 

Steatoda bipunctata (hann)

 

 

Brun husedderkopp er ram til å ta andre edderkopper mye større enn seg selv. Forviller en stor fremmed edderkopp seg inn i nettet dens, er stakkaren dødsdømt. Har ved selvsyn utallige ganger sett hvordan den spinner inn byttet, for så å drepe offeret med flere dødlige bitt i bena. Selv store kjemper som fullvoksne Segestria senoculata, kommer til kort ovenfor denne lille "terrieren".

 

Steatoda bipunctatahunn eter en Segestria senoculata.

 

 

Brun husedderkopp med saksedyr

 

Denne lille uredde krabaten tar også knekken på store saksedyr, og fungerer dermed også som et rent nyttedyr for oss. Enkelte år kan disse saksedyrene opptre i uhyre mengder, men den brune husedderkoppen er med på å holde bestanden under kontroll.

 

 

 

 

 

Dipoena

Brun tårnkule-edderkopp
(Dipoena melanogaster)

 

RØDLISTET!

4 mm

 

Ifølge Global Bidodiversity Information Facility, er det gjort under hundre observasjoner av denne svært sjeldne arten over hele sitt utbredelsesområde fra Kaukasus i øst, til Europa i vest. Arten er på "Rødlisten" over det meste av sitt utbredelsesområde. I England er det bla. bare registrert 4 individer på 130 år! Her i Norge har den kun tidligere frem til nå, vært kjent fra et eneste funn i 1845 ( C. L. Koch) på Håøya i Frogn kommune. Altså 164 år siden! Det første funnet mitt var 24 juni 2009, i Gjerstad.

Senere har undertegnede og medobservatør funnet store mengder av arten i Gjerstad. Det ble også fanget et eksemplar av Magne Farlund i Bø, Telemark i 2010. Vinteren 2010 ble det også notert en hunn av D. melanogaster i en fangst fra Grostøl, nær Kristiansand. (Berggren 2006)

Denne lille tassen på knappe 2-4 mm har veldig karakteristisk utseende. Hunnen har meget stor og høy bakkropp sammenlignet med forkroppen, og øynene står tett sammen og stikker litt fremover. Hannen har mindre og slankere bakkropp, med sine øyne plassert på et lite "tårn". Begge kjønn er brune med sorte striper og markeringer, men hunnen har mer hvite spetter oppå ryggen enn hannen. Hannene er gjennomgående mørkere enn hunnene. Bena er stripete.

 

Biologi

Lite er tidligere skrevet om denne artens biologi, men litt har vi funnet ut de siste par årene.

Arten ser ut til å trives i kanten av kulturbeiter og skogstier, bla. på de nederste grenene av trær som står inntil. Det er oppgitt at de også kan finnes på annen lav vegetasjon, som småbusker ol. Den leker i slutten av juni, og forsvinner ganske raskt etter dette. Allerede i september er ungene klekket, og har en kroppslengde på snaue millimeteren. Både juvenile hanner og hunner har samme utseendet som de voksne hunnene. Først ved de 2-3 siste hudskiftene, begynner hannene å bli helmørke av farge.

Dipoena melanogaster har en eiendommelig jaktmetode. Det ser ikke ut til at den har noe spesielt fangstnett, men søker aktivt opp matkilden, som feks vanlige sorte sukkermaur.
Trær som produserer søt sevje er ofte fulle av sukkermaur, noe D. melanogaster vet å utnytte til fulle. Om dagen holder den seg stort sett i ro, men når mørket faller på, søker den opp en maursti.

På snaue ti minutter, fanger edderkoppen gjerne 5-6 maur som den lagrer i en liten sekk den spinner. "Nistepakken" blir deretter firt ca 5-10 cm ned fra en grein slik at den henger fritt.
Oppå denne pakken plasserer så edderkoppen seg, og begynner spisingen. Her kan den henge i flere timer før den endelig er forsynt.*

(* K. Åkra & G. H. Morka observasjon)

 

Kroppslengde hunn: 3-4 mm.
Kroppslengde hann: 2-3 mm

Habitat: Skogkanter ved stier, veier og kulturbeiter.

Voksne individer påtreffes fra juni og utover.

 

Dipoena melanogaster. Hunnens ryggparti

 

 

Dipoena melanogaster hunn

 

 

Dipoena melanogaster. Hannens karakteristiske øyeparti.

 

 

Dipoena melanogaster hann.

 

 

Dipoena melanogaster hann.

 

 

Dipoena melanogaster hann sett forfra.

 

 

Dipoena melanogaster hunn

 

 

Den brune tårnkuleedderkoppens parringslek, har undertegnede observert flere ganger. Ofte henger begge kjønnene i enkelttråder, eller hannen gjør tilnærmelser mot en hunn som sitter i en forankringsløkke som på tegningen under.

 

Dipoena melanogaster i lek.

 

 

To brune tårnkuleedderkopper hengende i hver sin forankringstråd.

 

 

Dipoena melanogaster gjemt bak et enkelt spinn

 

 

Dipoena melanogaster gjemt under et dobbelt spinn.

 

 

 

Note:
Arten er kan forveksles med linyphiiden, Drapetisca socialis, som lever i det samme habitatet. Et kjennetegn som skiller artene fra hverandre er tårnkuleedderkoppens mørke forkropp. Drapetiscaen har lys forkropp med radiære mørke stråler fra en mørk ytterkantsrand og innover mot sentrum. I sentrum av forkropp har den også en slags mørk "y", med spissen vendt bakover.

 

 

Crustulina

Crustulina guttata

2-3 mm

 

Finnes vanligvis i lav vegetasjon som gresstuster og buskas. Gjerne på tørre steder.
Den kan også ta seg en og annen tur oppover en husvegg.

Arten er vanlig, og vidt spredt over hele Europa.

Lengde hunn og hann: 2-3mm.

 

Crustulina guttata hann

 

Crustulina guttata hann

 

 

 

 

Parasteatoda

Parasteatoda lunata
(Tidligere Achaearanea lunata)

2,5-3 mm

 

Parasteatoda lunata, kan ha utrolig vakre farger, men enkelte har en litt gråere farge, og er ikke så iøyenfallende. Man finner den på trær ute i skogen, eller oppunder takskjegget på hus eller boder. På dansk kalles den for "Bladhyttespinder". Kjønnene ganske like i tegningene, men hannen er slankere og litt mer "knoklete".
Dens spinn kan bli enorme, og består av en mengde tråder i hytt og pine. Ofte kan man finne store kolonier av disse, hvor nettene overlapper hverandre.

Den samler også "søppel" i nettet sitt. Dette kan bestå av blader, gress, sneglehus mm. Dette blir samlet i en klump midt i nettet, og fungerer som en kamuflasje for edderkoppen.

Hunnen har en meget høy bakkropp.

Lengde Hunn: Opptil 3 mm.
Lengde hann: Opptil 2,5 mm.

 

 

Parasteatoda lunata hunn

 

Parasteatoda lunata hunn

 

 

Parasteatoda lunata hann.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Copyrights | 2025 | edderkopper.net