Author Topic: Forekomster av Enoplognatha serratosignata i Dovre, Vågå, Lom og Skjåk  (Read 4466 times)

Offline Arne Fjellberg

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 2765


Hunn fra Vågå




Mor og eggballer under løst spinn på undersiden av stein, Vågå




En av fjorårets store sensasjoner i norsk edderkoppverden var oppdagelsen av den sentraleuropeiske steppearten Enoplognatha serratosignata (Theridiidae) på to lokaliteter i Dovre og Vågå (se her). Arten har en vid utbredelse i Palaearktis, fra Mellomeuropa østover til Chukotka (Huseinov & Marusik 2008) men er tidligere ikke påvist i Norden. Våre funn ble gjort i tørre soleksponerte skiferskrenter med høyt innslag av “kalkflora”, i områder med kjente innsalg av steppearter både i flora og fauna. Jeg gikk derfor løs på årets feltarbeid med en forestilling om at det var på slike lokaliteter jeg måtte lete videre. I løpet av 2-3 junidager i Ottadalen ble denne forestillingen justert betraktelig.

Vedvarende regn nord i Gudbrandsalen gjorde feltarbeidet utrivelig og jeg nøyde meg med å konstatere at arten fortsatt var til stede i bakkene ved Hjelle sør for Dombås. Deretter trakk jeg vestover i Ottadalen der været tradisjonelt er bedre. Med utgangspunkt i Vågå søkte jeg vestover Solsidevegen langs nordsiden av Vågåvatnet. De sørvendte liene har tørrbakker og rasmarker hele veien vestover til Skjåk, og burde gi passende biotoper. Det ble full klaff i en veiskjæring ved Grev, tvers overfor sagbruket på Tessand (på andre siden av vannet). Jeg hadde ikke snudd mange steinene før jeg fant de karakteristiske 5-6 mm store eggballene der hunnene som regel satt og voktet like i nærheten.  Interessant nok fant jeg også arten i ei steinfylling nedafor veien, like ned mot vannet. Dette viser at arten kan etablere seg i menneskeskapte sekundærbiotoper og ikke er avhengig av opprinnelige tørrbakker og rasmarker med lang kontinuitet – slik jeg hadde en forestilling om.



"Solsidevegen" langs nordsida av Vågåvatnet byr på mange tørre soleksponerte skråninger der serratosignata er vanlig. På denne lokaliteten forekom arten under flate steiner ovenfor veien og i steinfyllinga på nedsida.



Neste stopp var Tronoberget i Lom – tvers overfor Lom sentrum. Dette er en ås med mye eksponert fjell og varme skrenter. Full klaff igjen: Arten var vanlig under varme steinheller. Dagen etter fortsatte jeg søket i Skjåk og dro opp til foten av Bispberget der det er varme rasmarker med glissen furuskog. Eggballene kom til syne under den første steinen jeg snudde på og serrato’n var her faktisk den vanligste arten under stein – ofte sammen med Steatoda bipunctata. Det spesielle med denne forekomsten var at den lå i furuskog – riktignok glissen og tørr – men i hvert fall ikke åpen rasmark/tørrbakke. Hunnene satt gjerne i hulrom under flate steiner som lå direkte på nålestrø og ett reir ble også observert på undersiden av en råtten furustokk som lå tørt.

 


Tronoberget i Lom. De slake svaberga rett over veien var gunstige for serratosignata.







Tørre fjellpartier i Tronoberget. Lom sentrum i bakgrunnen





Bispberget i Skjåk. Serratosignata var vanlig i furuskogen i den slake skråningen nedenfor rasmarkene





Tørr furuskog i Bispberget, Skjåk. Serratosignata var her den vanligste edderkoppen under stein.






Eggballer under tørr furustokk i Bispberget, Skjåk





Nå hadde været stabilisert seg med sol og varme, så jeg fikk lyst på en fjelltur og dro opp Bøverdalen til Sognefjellet der skilandslaget raste rundt som galninger på de få snøflekkene som var igjen mens jeg krøp på knærne og snudde stein. På veien opp vurderte jeg sørskråninger i Bøverdalen som potensielle levesteder for serrato’n. Dette ble sjekket på nedtur. Ved Leirmo – med fri sikt rett inn i villeste Jotunheimen – kjørte jeg inn en sidevei og endte opp på et gårdstun (Systugu Slålien) der ei blid kone gikk og tynna gulrøtter på en bitteliten åkerlapp som var solid inngjerda mot saueflokken. Jeg dro opp en liten forelesning og oppdagelsen av steppe-edderkoppen og fikk raskt tillatelse til å krysse sauebeitet med kurs for noen bergnabber rett over gården. Men jeg måtte love å stikke innom og vise fram edderkoppen dersom jeg fant den! På oversida av beitet måtte jeg krysse ei hyttetomt der eieren akkurat var ankommet og holdt på å lesse av bilen. Ny forelesning. “Nei så interessant!” Fjellrabben lå bare et steinkast unna, og hyttefolka hadde ikke engang fått ut kjølebagen før jeg kunne rope at de måtte komme og se på Enoplognatha serratosignata! Det var massevis av den – særlig i utkanten av ei rydningsrøys som var lagt opp på berget. Nå hadde jeg fått skikkelig blod på tann, men kvelden var langt framskreden og jeg hadde noen mil hjem til basen på Valbjør i Vågå. Videre undersøkelser i Bøverdalen ble utsatt til dagen etter. Kona med gulrøttene skulle også ha sitt.
Dagen etter var like tørr og varm og jeg bevilget meg først en tur innpå fjellryggen Høyrokampen øverst i Bøverdalen, en kjent botanisk lokalitet for kalkflora. Oppstigningen starter på ca. 900 moh og ender på 1.400  m. Dette var for høyt for serrato’n men linyphiiden Diastanillus pecuarius var vanlig under steiner sammen med mauren Formica lemani helt opp til ca 1.100 m. i vierbeltet (lavalpin sone). På hjemveien fant jeg serratosignata i varme veiskråninger i furuskogen vest for Liasanden (750 moh) og også lenger nede i dalen like sør for Flåklypa.




Eggballer under steinhelle i åkerkant (rydningsrøys) i Leirmo. Utsikt innover mot Galdhøpiggen.



Noen biologiske observasjoner

Eggkulene til serratosignata er rent hvite og måler 5-6 mm i diameter og inneholder opptil 50 egg som er gulhvite (d= 0.5-0.6 mm). En enkelt hunn kan produsere 5-6 kuler som er løst festet på undersiden av flate steiner. Eggansamlingen til Steatoda bipunctata – som kan forekomme under den samme steinen som serrato’n – er svakt rosa på fargen og er mer solid festet til underlaget og omtrent dobbelt så stor. Ved flere tilfelle ble eggballer av serratosignata funnet tett opptil (en gang direkte på) gule bomullsaktige eggansamlinger av store gnaphosider (Haplodrassus eller Drassodes – ikke bestemt ennå). Små juvenile serratosignata ble observert nær eggballene, men trekker antagelig vekk når de blir større. Hanner er ennå ikke sett i Norge og har trolig kort levetid (Huseinov & Marusik 2008).




Eggballer festet til gras som var bøyd innunder kanten på en stein. Strået ble klippet av og lagt i en boks sammen med moder'n. Dagen etter hadde hunn tatt løs eggkulene og festet på undersiden av lokket i boksen.





Funnsteder for Enoplognatha serratosignata i Ottadalen, juni 2011




Steinene (eller trestykkene) som brukes av serratosignata skal ligge på tørt substrat - enten bart fjell, rasmark med forvitra skifer eller på tørr furustrø i solvarme skråninger. Hunnen er antagelig ganske stasjonær og benytter reirplassen over lang tid. Rester av byttedyr finnes ofte i betydelig antall (biller, maur, teger, etc.) i spinnet under steinene. Et løst uregelmessig spinn utfra kanten på steinen avslører gjerne hvor edderkoppen holder hus.

I betraktning av hvor vanlig arten er i Ottadalen kan vi kanskje tro at den vil dukke opp i andre tørre innlandsstrøk. Men det er ikke sikkert. De kjente forekomstene ligger i de mest nedbørsfattige delene av landet.

Arne
« Last Edit: July 10, 2011, 11:34:10 PM by Arne Fjellberg »
Arne Fjellberg

Offline Magne Farlund

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 5580
  • Bosted: Bø, Telemark.
    • Mine edderkopper
@Arne

Flott artikkel og god info. Fin kartlegging du har gjort på arten. Blir spennende å se om den dukker opp andre steder. Du foreslo for meg å lete opp mot Haukelifjell. Det er i alle fall flere steder med lignende habitat vestover i øvre Telemark.

Magne.


Når du går tom for nye biotoptyper å lete i så start på nytt - med andre metoder.

Offline Arne Fjellberg

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 2765
Magne: - Ja, jeg har flere ganger fått kink i nakken - og vist uregelmessig kjøring - når jeg har kjørt vestover i Telemark og kikket opp til høyre. Det er mange fine tørrbakker som burde egne seg for arten.

Arne.
Arne Fjellberg

Offline Per Furuseth.

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 379
Ja her var det mye interessant og lese. Bør vel være muligheter for den arten i mine områder og ut fra det som blir beskrevet her.
Bildene på habitatene sitter spikret i hjernebarken nå, så da er det vel bare å reise ut og begynne å lete :)

Per

Offline Arne Fjellberg

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 2765
Per: Jeg kommer til å snu stein i Vang og V. Slidre i uke 29. Så får vi se hvem som blir førstemann med funn fra nye dalføre!

Arne.
Arne Fjellberg

Offline Per Furuseth.

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 379
Ja et av områdene jeg har siktet meg ut er fra østre del av Lærdal og over mot Hemsdal. På Lærdalssiden der er det jo en del av det habitat du beskriver og selv om Lærdal ligger i Sogn er dette området veldig nedbørfattig. Dett blir jo heller ikke så langt unna de områdene du skal løfte stein, så det blir spennede å se.

Per

Offline Glenn H. Morka

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 7282
  • Gjerstad, Aust-Agder.
    • Edderkoppkroken
Glimrende artikkel og beskrivelse, Arne!
Slikt er en fryd å lese, gang på gang! :)

Har vært å snudd stein over sauemaurbol oppi Telemark, men fant bare eggkapsler av et eller annet slag. Det var mange, men ingen edderkopper var å se.

-Glenn
"Sykemeldt"



Offline Kjetil Åkra

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 4438
Glimrende artikkel, Arne! Nå må du se om du får anlending til å snike deg over grensa til svenskene og stjele førstefunnet av arten der også!

Kjetil

Antall arter i Norge: 624!

Siste: Bjarte Aadland slo til med ett overraskende funn av Robertus ungulatus (Theriididae) på Rognabekken myrområde på Stord i november 2012.

Vårt mål: 650 arter! (26 to go!)