I fellemateriale fra ei myr utafor Larvik kom flere hanner av Antistea elegans. De hadde ligget lenge i utvannet propylenglycol og kroppene var ganske "vassne". Pga stor avstand mellom forkant av abdomen og bakkant av carapax ble et stridulasjonsorgan veldig markert. To svarte flekker med modifiserte hår står skrått på forflata av abdomen, og et tverrstilt felt med små "knøler" står langs bakkant av carapax. Man kan lett tenke seg at dette avstedkommer et kraftig spetakkel når strukturene gnis mot hverandre! Hos linyphiider finner vi ofte stridulasjonsorgan dannet av innsiden av palpefemur og utsiden av cheliserene. Antistea-hannene har funnet en annen løsning på kommunikasjonsbehovet.
Arne.
