Den sorte enke
-Jammen den var helt svart! Det var såvisst ingen vanlig husedderkopp, men helt sikkert en Sort Enke!Hvor mange ganger har vi ikke hørt denne setningen? Joda, Sort enke (
Latrodectus mactans) kan nok forekomme en sjelden gang her i Norge også, men da har den kommet seg hit til lands fra utlandet, -gjerne med varer fra Usa. Biler, møbler, treverk, etc...
I norsk barsk natur greier den seg sannsynligvis ikke lange stunda før den fryser ihjel. Det er forsvinnende få funn av denne arten i Norge, og hadde den trivdes her, ville vi allerede hatt en god bestand. Den har tross alt hatt noen millioner år å utvikle seg på, så den hadde nok vært på sjekklista vår i såfall.
Vår vanlige brune husedderkopp,
Steatoda bipunctata, er vel den arten som oftest forveksles med sin mer giftige amerikanske fetter, eller kusine for den saks skyld. Og, -det er forståelig. I engelsktalende land, har flere Steatodaarter også blitt kalt "
False Black Widow". De kan være svært like av utseende noen ganger.
-Vel og merke på oversiden av kroppen.Mange ganger har undertegnede kommet i diskusjoner angående dette temaet. Hvis jeg henviser til et bilde av
Den Brune Husedderkoppen, -blir kontrasvaret som oftest det artikkelen starter med..,
-Den var ikke brun, men svart!Den brune husedderkoppen kan forekomme i svært mange fargenyanser, samt tegninger. Jeg var så heldig å finne den helt svarte sjeldne, varianten av denne ufarlige edderkoppen her en dag. Når sollyset skinner på den, kan man ane ringene på bena. I vanlig dagligstuelys, ser bena også helt svarte ut, sammen med resten av dyret.
Her sees den ved siden av en "
vanlig" brun representant for arten.
Den brune husedderkoppen har ofte noen hvite langsgående prikker på bakkroppen, men ikke alle. Noen er bare brune, eller i lysere okernyanser.
Vipper man den over på ryggen, ser man imidlertid en kjempeforskjell fra
Den Sorte Enke. Den har en rødlig timeglassformet tegning på buksiden.
Se bilder av den her: Denne tegningen har ikke husedderkoppen. Den er ikke rød i det hele tatt på undersiden. Noen slektninger av
Den Sorte Enke har et mer gulaktig timeglass, men formen er helt tydelig, og ikke til å ta feil av.
Vår hjemlige art har ikke noe mer enn en lys trekant, sammen med sjatteringer i mørkebrunt og hvitt.
Det sees tydelig på bildet under.

Skulle noen forhåpentligvis være så "heldig" å finne en ekte Sort Enke, er det bare å sende den til undertegnede, så jeg kan få tatt noen artige bilder av den.

Mvh Glenn.