Author Topic: Epigynale variasjoner hos Xysticus cristatus  (Read 1769 times)

Offline Magne Farlund

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 5579
  • Bosted: Bø, Telemark.
    • Mine edderkopper
Epigynale variasjoner hos Xysticus cristatus
« on: February 01, 2011, 01:47:58 PM »
I mange slekter i ulike familier skilles artene ut fra svært små epigynale eller palpale avvik, og særlig innen Linyphiidae (for eksempel Tenuiphantes-artene), men også hos Lycosidae (Pardosa- og Trochosa-arter) og andre familier. Men enkelte edderkopparter har til dels betydelige epigynale avviksvariasjoner, som for eksempel Xysticus cristatus (Thomisidae). Collagen under viser de tre epigynale hovedvariantene vi finner hos X. cristatus. Så kunne man anta at variasjoner også finnes på X. cristatus-hannenes palper, men så langt har jeg ikke kunnet observere slike. Palpene synes å være uten avvik i form.

Av og til kan variantene ha geografisk forklaring. Arter spres geografisk og utvikler seg over lang tid på litt ulik måte. Slik kan underarter oppstå, når avvikene blir store nok. Og ved betydelige avvik kan man snakke om en egen søsterart. I eksempelet her, med kjønnsorgenene til tre X. cristatus-hunner, handler det imidlertid om store og naturlige variasjoner innen en og samme art og lokalitet. Alle tre individene er fanget av Kaj Berggren på Bolærne Øst, Nøtterø.
« Last Edit: February 01, 2011, 02:26:47 PM by Magne Farlund »


Når du går tom for nye biotoptyper å lete i så start på nytt - med andre metoder.

Offline Kjetil Åkra

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 4438
Re: Epigynale variasjoner hos Xysticus cristatus
« Reply #1 on: February 01, 2011, 04:15:12 PM »
Dette er faktisk veldig interessant. Det er gode betraktninger du kommer med her, for ikke å snakke om collagen! Jeg vil bare legge til at for at en fullgod ny art skal dannes så må man ha det som kalles reprdouktiv isolasjon, d.v.s. at de to nye artene ikke kan, elelr har meget begrenset mulighet for å parre seg emd hverandre. Ellers vil forskjellene over tid bare jevnes ut, om genflyten mellom den opprettholdes.

Slik isolasjon kan foremkomme på mange måter, hos edderkopper vet vi at det har skjedd mange ganger ved at parringsritualene er forskjelliege (som hos Pardosa lugubris og P. saltans), det kan også skje ved at artene over tid begynner å foretrekke like habitater og evt. også ulike aktivitetsperioder.

En av utfordringene ved å bestemme edderkopper er nok å kunne se hva som er utrykk for variasjoner i palp/epigyn og hva som er gode, solid og konstante (mer eller mindre) artspesifikke forskjeller!?

Kjetil
Antall arter i Norge: 624!

Siste: Bjarte Aadland slo til med ett overraskende funn av Robertus ungulatus (Theriididae) på Rognabekken myrområde på Stord i november 2012.

Vårt mål: 650 arter! (26 to go!)

Offline Magne Farlund

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 5579
  • Bosted: Bø, Telemark.
    • Mine edderkopper
Re: Epigynale variasjoner hos Xysticus cristatus
« Reply #2 on: February 01, 2011, 04:41:36 PM »
@Kjetil

Fin info. Det en vel kan si i dette tilfellet, er at det viser at avstanden mellom tilførselsgangene er underordnet formen på disse. Det benyttes kun ett løp (en palp) under kopulasjonen.

Magne.


Når du går tom for nye biotoptyper å lete i så start på nytt - med andre metoder.

Offline Glenn H. Morka

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 7282
  • Gjerstad, Aust-Agder.
    • Edderkoppkroken
Re: Epigynale variasjoner hos Xysticus cristatus
« Reply #3 on: February 01, 2011, 09:16:28 PM »
Det er disse variasjonene som gjør det så fortærende vanskelig mange ganger å skille X. Audax fra nevnte art. Selv må jeg ofte kikke på vulvaen på disse for å ta id på dem.

Knallfin collage, som vel viser det du understreker! :)

-Glenn
"Sykemeldt"