Author Topic: Notat om sulci hos Typhrochrestus digitatus  (Read 1507 times)

Offline Arne Fjellberg

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 2765
Notat om sulci hos Typhrochrestus digitatus
« on: December 21, 2010, 08:27:06 PM »
Jeg har tidligere sjekket finstrukturen i sulci hos Parapelecopsis nemoralis  og Oedothorax retusus. Begge disse har sulci med trange åpninger inn til en "sekk" som har en hel del hår på innsiden. Kanskje disse har en kapillær funksjon for å bringe  aktive sekreter ut til åpningen og/eller øke fordampningen. Under parringsspillet kjører hunnen kjevene inn i disse åpningene. Om hun tar seg en sup eller ikke, se det vet jeg ikke (men jeg har ennå ikke søkt hva som ligger på nettet av relevante opplysninger). Hannen av Typhrochrestus digitatus har sulci av en anne type. De har en lang spalteformet åpning inn til en grunn "lomme" uten hår.  Men veggen i denne sekken ser ut til å være tett perforert av fine kanaler - helt ulikt de to andre artene. Den store åpningen gjør kanskje at aktive stoffer likevel spres lett til omgivelsene. Dette begynner å bli interessant!

Arne


Tillegg: Jeg oppdager nå at Kjetil har en tråd med henvisning til en artikkel av Vanacker et al. (2003) som studerte parringsadferden og evt. funkjson av sulci hos Oedothorax gibbosus (som vi har i Norge). Hanner av denne arten opptrer i to morfer (klekket fra samme eggkokong) der den ene har veldig oppsvulmet prosoma med digre sulci og svære hårbusker, mens den andre - f. tuberosus - er uten. Det oppsvulmete prosoma skal være fullt av sekretoriske kjertler. Under parringsspillet ble det observert at hunnen suget til seg sekret (beveget kjevene slik hun normalt gjør ved fødeopptak). Det pussige er imidlertid at den andre hanntypen - f. tuberosus, den uten sulci og kjertler - har like stort hell hos damene som han som byr på "servering". Årsaken er trolig en underliggende seksuell seleksjon som ikke utelukkende premierer diger brystkasse og drink. Kanskje den strøkne hannen har andre kvaliteter som bedre sperm, penere sang (stridulasjonsorganer!) o.l. En annen overraskende observasjon av Vanacker et al. var at når hanner og hunner av en annen art - O. fuscus - ble introdusert i kammeret som inneholdt gibbosus hann og hunn, så forstyrret de hele seansen og heiv seg på sulciene til gibbosus-hannen og sugde til seg nektaren! Med det resultat at kopulasjonen ble avbrutt. Når hunner/hanner av fuscus ble sluppet inn til kopulerende gibbosus der hannen var av formen tuberosus (uten sulci/kjertekler), så fikk de holde på i fred. Så det koster å være svær kar med egen bardisk! Ubedte gjester tar seg til rette. Dette viser også at sulciene ikke fungerer etter nøkkel/lås prinsippet (kun tilgjengelig for hunner av samme art) - Ølkrana er åpen for alle, også hanner og hunner av andre arter.

Forfatterne nevner innledningsvis også andre eksempler på arter med dimorfe hanner, bl. a. "våre" arter Troxochrus scabriculus og T. cirrifrons som skal være to former av samme art, med henvisning til Roberts (1987). Det fremgår ikke på hvilket grunnlag denne konklusjonen er gjort (om begge "former" er klekket fra samme eggkokong slik som hos O. gibbosus, eller på andre indikasjoner). Inntil videre tror jeg vi holder på artene....


Veldig spennede artikkel Kjetil!

Arne.
« Last Edit: December 21, 2010, 09:36:26 PM by arnef »
Arne Fjellberg

Offline Magne Farlund

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 5579
  • Bosted: Bø, Telemark.
    • Mine edderkopper
Re: Notat om sulci hos Typhrochrestus digitatus
« Reply #1 on: December 21, 2010, 09:32:52 PM »
@Arne

Kanskje er man i en overgangsfase i utviklingen der sulchi gradvis selekteres bort. Ville ut fra det du skriver tro at det lønner seg å være uten sulchier. Det kan selvsagt være flere forhold rundt sulchiene som ennå ikke er avdekket. Veldig interessant.

Magne.


Når du går tom for nye biotoptyper å lete i så start på nytt - med andre metoder.

Offline Arne Fjellberg

  • Artskoordinator
  • **
  • Posts: 2765
Re: Notat om sulci hos Typhrochrestus digitatus
« Reply #2 on: December 21, 2010, 09:45:19 PM »
Ja, forfatterne ender også opp med at det er mye som ikke er avklart her. Men det er trolig en VELDIG lang evolusjone som ligger bak de ekstravagante sulci og tilhørende bryggeri slik vi observerer dem i dag. Og at de neppe forsvinner med det første. Her er tydligvis plass for et formrikt fellesskap - og det skal vi være glad for, vi som leter etter karakterer for å skille arter. Men dette med dimorfi - eller polymorfi -  er noe vi bør ha i bakhodet når rare ting dukker opp.

Arne.
Arne Fjellberg